Pressemelding
Senterpartiet -
10.12.2015
Sp: - Det er ingen skam å snu!
Selv etter mange og lange protester fra tusenvis av lærere og fra Senterpartiet ble det i går klart at stortingsflertallet i budsjettinnstillingen avviser å revurdere vedtaket om at kompetansekrav for lærere skal ha tilbakegivende kraft. I budsjettinnstillingen til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget foreslo Senterpartiet å be regjeringen komme tilbake med en sak som gir lærere med utdanning fra før 2014 fortsatt full undervisningskompetanse. Dette fikk kun tilslutning fra KrF og SV i innstillingen. Senterpartiets skolepolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien er skuffet, men optimistisk.
- Jeg, og jeg tror jeg snakker for mange tusen lærere også, er skuffet. Å heve kompetansen i skolen og å stille strengere krav til kompetanse er noe alle parti er for, men det nye kravet betyr at grunnutdanningen til allmennlærere utdannet før 2014 ikke lenger er godkjent. Innen 2025 kan nærmere 40.000 lærere bli avskiltet om de ikke setter seg på skolebenken. I en tid der vi trenger flere lærere, er ikke avskilting av allmennlærere med bred kompetanse og lang erfaring veien å gå, sier Tingelstad Wøien.
- Jeg vil allikevel appellere til flertallet om å tenke seg grundig om og stemme for Senterpartiets forslag når det kommer opp til avstemning neste onsdag. Det er ingen skam å snu, fortsetter Tingelstad Wøien.
Da reglene ble endret av Stortinget i juni var det kun Senterpartiet som stemte i mot å gi tilbakevirkende kraft for de skjerpede kompetansekravene som er stilt for norsk/samisk, matte og engelsk.
- Senterpartiet frykter at disse lovendringene vil få uheldige konsekvenser. Det å avskilte erfarne lærere fra å undervise i fag de har fagkompetanse og lang erfaring i, er ikke bare dårlig personalpolitikk, det er også dårlig ressursutnyttelse både menneskelig, faglig og økonomisk, sier Tingelstad Wøien.
Senterpartiet mener dette også innebærer en svekkelse av lærernes stillingsvern.
- Vi ser nå at det kan være problematisk å søke nye jobber. Dette fordi skoleeier helst vil prioritere søkere med full undervisningskompetanse i faste stillinger. Dette vil i verste fall føre til mer midlertidighet og at lærere søker seg bort fra skolen. Er kompetansen man har hatt i 20 år ikke lenger verdsatt kan man gjerne gjøre noe annet, sier Tingelstad Wøien, og kaller dette et angrep på allmennlæreren som hun mener har vært, og er, viktig for Norge i flere sammenhenger.
- Jeg, og jeg tror jeg snakker for mange tusen lærere også, er skuffet. Å heve kompetansen i skolen og å stille strengere krav til kompetanse er noe alle parti er for, men det nye kravet betyr at grunnutdanningen til allmennlærere utdannet før 2014 ikke lenger er godkjent. Innen 2025 kan nærmere 40.000 lærere bli avskiltet om de ikke setter seg på skolebenken. I en tid der vi trenger flere lærere, er ikke avskilting av allmennlærere med bred kompetanse og lang erfaring veien å gå, sier Tingelstad Wøien.
- Jeg vil allikevel appellere til flertallet om å tenke seg grundig om og stemme for Senterpartiets forslag når det kommer opp til avstemning neste onsdag. Det er ingen skam å snu, fortsetter Tingelstad Wøien.
Da reglene ble endret av Stortinget i juni var det kun Senterpartiet som stemte i mot å gi tilbakevirkende kraft for de skjerpede kompetansekravene som er stilt for norsk/samisk, matte og engelsk.
- Senterpartiet frykter at disse lovendringene vil få uheldige konsekvenser. Det å avskilte erfarne lærere fra å undervise i fag de har fagkompetanse og lang erfaring i, er ikke bare dårlig personalpolitikk, det er også dårlig ressursutnyttelse både menneskelig, faglig og økonomisk, sier Tingelstad Wøien.
Senterpartiet mener dette også innebærer en svekkelse av lærernes stillingsvern.
- Vi ser nå at det kan være problematisk å søke nye jobber. Dette fordi skoleeier helst vil prioritere søkere med full undervisningskompetanse i faste stillinger. Dette vil i verste fall føre til mer midlertidighet og at lærere søker seg bort fra skolen. Er kompetansen man har hatt i 20 år ikke lenger verdsatt kan man gjerne gjøre noe annet, sier Tingelstad Wøien, og kaller dette et angrep på allmennlæreren som hun mener har vært, og er, viktig for Norge i flere sammenhenger.
