Pressemelding
Inger S. Enger, Trygve Magnus S. Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Cecelie Brusta -
06.10.2008
Sp og Den norske kirke
Bakgrunnen for Grunnlovsforslaget.
Forslaget til ny organisering av forholdet mellom Staten og Den norske kirke skaper debatt. I Senterpartiet har vi vært varme forsvarere av folkekirken med en statskirkeordning. Den norske kirken skal være åpen, inkluderende og møte enkeltmennesket uansett liten tro eller stor tvil. Samtidig skal den være et samlingsmerke ved nasjonale begivenheter eller ulykker og fylle de religiøse behov til alle som ønsker det i sin hverdag eller ved milepæler i livet. Det er programfesta, og Senterpartiet har landsmøtevedtak på at vi ønsker å bevare statskirkeordningen vår.
10. april 2008 ble det inngått et bredt forlik i form av en politisk avtale blant alle partiene på Stortinget om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Avtalen går ut på at det igangsettes en demokratiseringsprosess i Den norske kirke med formål om at utnevning av biskoper og proster skal overføres fra kirkelig statsråd til kirkelige organ. Dette vil medføre endring og fjerning av de relevante Grunnlovsbestemmelser dersom en tilfredsstillende demokratireform er gjennomført innen 2011. Avtalen åpner videre for at ”representanter fremmer primære grunnlovsforslag”, og vi er fem stortingsrepresentanter fra Senterpartiet som har benyttet oss av denne retten. Vi registrerer at flere trekker stat-kirke-forliket i tvil. Det gjør vi ikke. Dersom det var tilfelle, ville også grunnlovsforslagene forslagene fra SV og Venstre vært en omkamp og en diskreditt av kirkens organer.
Senterpartiet har fra inngåelsen av avtalen stått for at det ikke skal være noen automatikk i at kirken skal få utnevne biskoper. Sjøl om det nå pågår en demokratiprosess i kirken, som skal ende opp med økt legitimitet for Kirkens organer, er det mye ugjort. Det kan f. Eks. nevnes at i gjennomsnitt stemmer 3% av befolkningen ved menighetsrådsvalg. Resultatene fra kirkelige valg i 2009 og 2011 vil være avgjørende for vårt syn ved neste korsvei. Vi har ikke løpt fra avtalen, men sørga for en helt nødvendig ”sikkerhetsventil”.
Forslaget ivaretar demokratiske hensyn i Den norske kirke ved at Kirkelig statsråd skal velge en av tre bispekandidater som kirken sjøl har nominert. Videre vil de statsrådene som er medlemmer av Den Norske Kirke, utgjøre det kirkelige statsråd. Vi er opptatt av at folket skal fremdeles ha en hånd på rattet under utnevning av landets biskoper. På denne måten kan vi best bevare ei åpen folkekirke. En slik bestemmelse balanserer hensynet til trosfrihet og færre bindinger på sammensetningen av Regjerningen enn dagens bestemmelser.
Forslaget til ny organisering av forholdet mellom Staten og Den norske kirke skaper debatt. I Senterpartiet har vi vært varme forsvarere av folkekirken med en statskirkeordning. Den norske kirken skal være åpen, inkluderende og møte enkeltmennesket uansett liten tro eller stor tvil. Samtidig skal den være et samlingsmerke ved nasjonale begivenheter eller ulykker og fylle de religiøse behov til alle som ønsker det i sin hverdag eller ved milepæler i livet. Det er programfesta, og Senterpartiet har landsmøtevedtak på at vi ønsker å bevare statskirkeordningen vår.
10. april 2008 ble det inngått et bredt forlik i form av en politisk avtale blant alle partiene på Stortinget om forholdet mellom staten og Den norske kirke. Avtalen går ut på at det igangsettes en demokratiseringsprosess i Den norske kirke med formål om at utnevning av biskoper og proster skal overføres fra kirkelig statsråd til kirkelige organ. Dette vil medføre endring og fjerning av de relevante Grunnlovsbestemmelser dersom en tilfredsstillende demokratireform er gjennomført innen 2011. Avtalen åpner videre for at ”representanter fremmer primære grunnlovsforslag”, og vi er fem stortingsrepresentanter fra Senterpartiet som har benyttet oss av denne retten. Vi registrerer at flere trekker stat-kirke-forliket i tvil. Det gjør vi ikke. Dersom det var tilfelle, ville også grunnlovsforslagene forslagene fra SV og Venstre vært en omkamp og en diskreditt av kirkens organer.
Senterpartiet har fra inngåelsen av avtalen stått for at det ikke skal være noen automatikk i at kirken skal få utnevne biskoper. Sjøl om det nå pågår en demokratiprosess i kirken, som skal ende opp med økt legitimitet for Kirkens organer, er det mye ugjort. Det kan f. Eks. nevnes at i gjennomsnitt stemmer 3% av befolkningen ved menighetsrådsvalg. Resultatene fra kirkelige valg i 2009 og 2011 vil være avgjørende for vårt syn ved neste korsvei. Vi har ikke løpt fra avtalen, men sørga for en helt nødvendig ”sikkerhetsventil”.
Forslaget ivaretar demokratiske hensyn i Den norske kirke ved at Kirkelig statsråd skal velge en av tre bispekandidater som kirken sjøl har nominert. Videre vil de statsrådene som er medlemmer av Den Norske Kirke, utgjøre det kirkelige statsråd. Vi er opptatt av at folket skal fremdeles ha en hånd på rattet under utnevning av landets biskoper. På denne måten kan vi best bevare ei åpen folkekirke. En slik bestemmelse balanserer hensynet til trosfrihet og færre bindinger på sammensetningen av Regjerningen enn dagens bestemmelser.
