Pressemelding
Kjell Ivar Vestå, leder av Kystpartiet -
13.08.2009
Sponsing av politiske partier må forbys, doble heller stemmestøtten
Jeg er ikke av de som kan tillate meg å lure på hvorfor ting kan gå så gale som det gjør. Mitt lodd som partileder er å observere at de ledende aktørene i media – Norge helst ikke hadde sett at Kystpartiet og dets leder hadde eksistert i det demokratiske Norge. Selv om partiet har hatt en representant på Stortinget i to perioder.
Men det er ikke noe originalt med det heller. Storaktørene i det politiske spillet hadde også sett at Kystpartiet ble borte fra det politiske Norges-kartet. Verken Jens eller Jensen er interessert i et parti som påpeker at de som eneste parti har vært i mot Oljefondets kriterier, organisering og praksis. De er ikke interessert i at partiet skal eksistere, ei heller ytre seg. Det sittende storting er ansvarlig for at 1000 milliarder kroner av det norske folks formue er blåst på havet. Jens og Jensen er ansvarlig for å bruke ytterligere offentlig finansiering for å støtte utbygging av olje- og gassfeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De er selvsagt ikke interessert i at det blir påpekt at den norske oljeindustrien i dag må ha direkte eller indirekte statsstøtte for å bygge ut nye olje- og gassfelt. Selv når industrien engasjerer seg i miljøraseringer i andre land, eller er aktive støttespillere for korrupte politiske regimer. Norge er i sannhet blitt et land som internasjonale miljø- og menneskerettighetsaktivister med rette kan fordømme.
Retten til oppmerksomhet
Å få folk til å stemme på et parti i dag betyr god og seriøs tilgang til mediene.
For en tid tilbake siden var det fokuset på politisk reklame i TV. Spesielt ble småpartienes manglende mulighet til sendetid i norsk TV gjort til et poeng i dommen fra Strasbourg. Kulturminister Giske tok initiativ til å støtte Frikanalen for nettopp å kunne gi småpartiene en mulighet. Dette ble gjort etter noen merkelige krumspring fra svært uklare og lite kompetente NRK-sjefer som ikke kunne garantere om småpartiene i det hele ble nevnt i statskanalen som blir betalt av landets innbyggere, ja landets velgere. Denne diskusjonen avslørte også at NRK – journalistene slikker de politiske maktmenneskene etter ryggen, uavhengig av sakenes journalistiske innhold. For de ansatte i NRK er det snakk o m å holde seg inne med makten – og få tilgang til statskassen.
En episode i vår viser andre hinder for et lite parti som Kystpartiet. I den tiden vi har vært ute av Stortinget, har selvsagt også våre ledende tillitsvalgte oppholdt seg i sine hjemkommuner langs kysten. NRK bestemte nylig at det ville bli for komplisert å hente inn en debattant fra Kystpartiet fordi han bodde så langt utenfor Oslo.
Hvorfor betaler sponsorene?
Kystpartiet har mottatt stemmestøtte fra og med 2006. Dette til tross for at vi i år feirer 10-års-jubileum som riksdekkende parti. Vi har ikke gitt opp håpet om et forlik med staten om noen av de foregående årene som vi mener skal telle med. I alle tilfelle tilsvarer stemmestøtten for Kystpartiet godt og vel 1,4 millioner i året. For dette skal partiet drifte hele partiapparatet.
Vi skal avholde landsmøte, landstyremøte og møter i hovedstyret og ikke minst av alt så skal vi pleie medlemsmassen og komme med gode politiske utspill.
Vi har ikke den samme muligheten som de andre større partiene til å få sponsorer. Det er forsmedelig at de rød - grønne mottar millioner i støtte fra LO, bondeorganisasjonene og de underliggende forbundene. Mens Fremskrittspartiet er blitt milliardærenes yndlingsbaby.
Jeg traff for noen år siden en rådgiver for en av lederne i et av de større forbundene i LO og konfronterte han med at en lokal forening i deres system ville støtte Kystpartiet i lokalvalget med noen midler. Dette ble stoppet på fylkesnivået. For vårt lokallag ble det således ikke noen støtte likevel. Rådgiveren bedyret at det er ikke slik det fungerer. De har ikke en policy som går ut på å legge seg opp i hva man prioriterer lokalt. Hvorfor er det da slik at Arbeiderpartiet har en samarbeidsavtale for eksempel med Fagforbundet sentralt? Det er et faktum at A-pressen dominerer store deler av norsk media, ikke minst de større avisene her nordpå hvor jeg sitter og skriver disse ordene. For meg er det ganske åpenbart at store deler av media siler ut de som ikke har de samme synspunktene som dem og legger det i søppelbøtta, i hvert fall når det nærmer seg valg. Kystpartiet fikk over 20 000 stemmer ved forrige stortingsvalg og over 40 000 ved valget før der igjen.
Jeg tror at de andre mindre partiene vil kjenne seg igjen i den beskrivelsen jeg gir av virkeligheten. For at vi skal ha rettferdighet inn i det norske politiske systemet må stemmestøtten dobles og sponsing av politiske partier må forbys. Slik sponsing er ikke noe annet enn kjøp av innflytelse hos folkevalgte. Det er bare et tastetrykk unna korrupsjon.
Spørsmålet til de større partiene er da om dere er modige nok til å støtte et slikt forslag?
Men det er ikke noe originalt med det heller. Storaktørene i det politiske spillet hadde også sett at Kystpartiet ble borte fra det politiske Norges-kartet. Verken Jens eller Jensen er interessert i et parti som påpeker at de som eneste parti har vært i mot Oljefondets kriterier, organisering og praksis. De er ikke interessert i at partiet skal eksistere, ei heller ytre seg. Det sittende storting er ansvarlig for at 1000 milliarder kroner av det norske folks formue er blåst på havet. Jens og Jensen er ansvarlig for å bruke ytterligere offentlig finansiering for å støtte utbygging av olje- og gassfeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De er selvsagt ikke interessert i at det blir påpekt at den norske oljeindustrien i dag må ha direkte eller indirekte statsstøtte for å bygge ut nye olje- og gassfelt. Selv når industrien engasjerer seg i miljøraseringer i andre land, eller er aktive støttespillere for korrupte politiske regimer. Norge er i sannhet blitt et land som internasjonale miljø- og menneskerettighetsaktivister med rette kan fordømme.
Retten til oppmerksomhet
Å få folk til å stemme på et parti i dag betyr god og seriøs tilgang til mediene.
For en tid tilbake siden var det fokuset på politisk reklame i TV. Spesielt ble småpartienes manglende mulighet til sendetid i norsk TV gjort til et poeng i dommen fra Strasbourg. Kulturminister Giske tok initiativ til å støtte Frikanalen for nettopp å kunne gi småpartiene en mulighet. Dette ble gjort etter noen merkelige krumspring fra svært uklare og lite kompetente NRK-sjefer som ikke kunne garantere om småpartiene i det hele ble nevnt i statskanalen som blir betalt av landets innbyggere, ja landets velgere. Denne diskusjonen avslørte også at NRK – journalistene slikker de politiske maktmenneskene etter ryggen, uavhengig av sakenes journalistiske innhold. For de ansatte i NRK er det snakk o m å holde seg inne med makten – og få tilgang til statskassen.
En episode i vår viser andre hinder for et lite parti som Kystpartiet. I den tiden vi har vært ute av Stortinget, har selvsagt også våre ledende tillitsvalgte oppholdt seg i sine hjemkommuner langs kysten. NRK bestemte nylig at det ville bli for komplisert å hente inn en debattant fra Kystpartiet fordi han bodde så langt utenfor Oslo.
Hvorfor betaler sponsorene?
Kystpartiet har mottatt stemmestøtte fra og med 2006. Dette til tross for at vi i år feirer 10-års-jubileum som riksdekkende parti. Vi har ikke gitt opp håpet om et forlik med staten om noen av de foregående årene som vi mener skal telle med. I alle tilfelle tilsvarer stemmestøtten for Kystpartiet godt og vel 1,4 millioner i året. For dette skal partiet drifte hele partiapparatet.
Vi skal avholde landsmøte, landstyremøte og møter i hovedstyret og ikke minst av alt så skal vi pleie medlemsmassen og komme med gode politiske utspill.
Vi har ikke den samme muligheten som de andre større partiene til å få sponsorer. Det er forsmedelig at de rød - grønne mottar millioner i støtte fra LO, bondeorganisasjonene og de underliggende forbundene. Mens Fremskrittspartiet er blitt milliardærenes yndlingsbaby.
Jeg traff for noen år siden en rådgiver for en av lederne i et av de større forbundene i LO og konfronterte han med at en lokal forening i deres system ville støtte Kystpartiet i lokalvalget med noen midler. Dette ble stoppet på fylkesnivået. For vårt lokallag ble det således ikke noen støtte likevel. Rådgiveren bedyret at det er ikke slik det fungerer. De har ikke en policy som går ut på å legge seg opp i hva man prioriterer lokalt. Hvorfor er det da slik at Arbeiderpartiet har en samarbeidsavtale for eksempel med Fagforbundet sentralt? Det er et faktum at A-pressen dominerer store deler av norsk media, ikke minst de større avisene her nordpå hvor jeg sitter og skriver disse ordene. For meg er det ganske åpenbart at store deler av media siler ut de som ikke har de samme synspunktene som dem og legger det i søppelbøtta, i hvert fall når det nærmer seg valg. Kystpartiet fikk over 20 000 stemmer ved forrige stortingsvalg og over 40 000 ved valget før der igjen.
Jeg tror at de andre mindre partiene vil kjenne seg igjen i den beskrivelsen jeg gir av virkeligheten. For at vi skal ha rettferdighet inn i det norske politiske systemet må stemmestøtten dobles og sponsing av politiske partier må forbys. Slik sponsing er ikke noe annet enn kjøp av innflytelse hos folkevalgte. Det er bare et tastetrykk unna korrupsjon.
Spørsmålet til de større partiene er da om dere er modige nok til å støtte et slikt forslag?
