|
Julegrøten har blitt en fast del av adventstradisjonene for mange. Både store og små setter pris på å møtes i løpet av førjulstiden og spise risengrynsgrøt sammen. Ifølge en undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er det nå 77 % av oss som spiser julegrøt i desember – en økning på 3 prosentpoeng fra i fjor.
– Julefeiringen blir preget av situasjonen vi fortsatt er i, og da er det nok viktigere enn noen gang for folk å bevare tradisjonene til jul. Julegrøten skal smake som den alltid gjør, med ris, melk, strø av kanel og sukker og et stort smørøye i midten. Og så må man ikke glemme mandelen i grøten og spenningen om hvem som stikker av med den, sier Terese Glemminge Arnesen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).
Tradisjon med historiske røtter
På 1300-tallet kom risgrynet til Norge, men på grunn av begrenset tilgang på ris, var risgrøt til å begynne med forbeholdt dem med god råd. Folk flest begynte å bruke risgrøt på julaften rundt midten av 1800-tallet. Ifølge Geir Thomas Risåsen, som er julekonservator ved Norsk Folkemuseum, viser eldre dagboksnotater at julegrøten var et velkjent fenomen blant bergenserne så tidlig som omkring år 1800.
Julegrøten er en gammel tradisjon blant nordmenn, men det er store forskjeller på hvilke tider i julen vi spiser mest grøt i rundt om i l landet.
– I Nord-Norge spises julegrøt i all hovedsak på lille julaften, mens de i Midt-Norge spiser mest grøt tidligere i desember før juledagene. Det området der flest spiser julegrøt på selveste julaften er Vestlandet, sier Glemminge Arnesen.
|
