Pressemelding
generalsekretær Øyvind Stene, Redningsselskapet -
10.04.2008
Stasjonering av redningsskøyter
La meg først slå fast at for Redningsselskapet er et liv, et liv. For oss er det viktig å bistå når noen er i nød, uansett om det er en fisker, et handelsfartøy eller en som dyrker båtlivet i fritidsbåten sin.
Redningsselskapet ble i flere medier 8. april kritisert for at en av skøytene som har vært stasjonert i Øst-Finnmark er blitt forflyttet. Jeg vil gjerne forklare vår vurdering.
Med utgangspunkt i målene om å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid har vi, med de ressursene vi disponerer, fordelt disse fra Svinesund til Varangerfjorden. Avhengig av sesong og aktivitet gjør vi mindre rokeringer slik at ressursbruken best mulig reflekterer det potensielle behovet for bistand.
Redningsselskapet har 26 redningsskøyter med fast bemannet personell i operativ virksomhet. I tillegg har vi 14 sjøredningskorps, også de med døgnkontinuerlig beredskap, men bemannet med frivillige.
Alle skøytene bortsett fra RS «Ada Waage», som er stasjonert på Sørøya, er hurtiggående fartøyer der det er lagt vekt på egenskaper som å være egnet til å redde liv, ha høy hastighet og stor slepekraft.
Selv om flåten er stor, har vi ikke nok fartøy til å dekke behovene på kysten til enhver tid dersom de skal være bundet til faste stasjoneringssteder. Dessuten øker behovet, spesielt på grunn av økende fritidsbåtaktivitet. Dette prøver vi å løse dels ved å alternere mellom stasjoneringssteder, dels ved å ha noen skøyter uten fast stasjonering som kan settes inn etter behov, og ved å øke skøytenes hastighet og dermed operasjonsområde når vi fornyer skøytene.
Når vi utarbeider stasjoneringsplan tar vi hensyn til egne og andres ressurser i det enkelte området i tillegg til aktivitet og behov. Vi rådfører oss deretter med brukerne, og vi legger spesiell vekt på kommentarene fra Hovedredningssentralene.
Konkret for Finnmark har vi lagt vekt på at i tillegg til Redningsselskapet er Kystverket til stede 24 timer i døgnet med fartøy i slepe- beredskapen. Dessuten har Kystvakten fått et nytt fartøy i området med svært gode kapasiteter i ”indre” Kystvakt. Vi har også tatt hensyn til hvor mye skøytene vi har hatt i området blir brukt. Utover dette vil vi løpende følge med aktivitetene på Finnmarkskysten og sette inn ekstra ressurser når det er behov for det. Vi arbeider dessuten for å erstatte RS ”Ada Waage” med ei hurtiggående skøyte med mer enn dobbel så stor hastighet og noe større slepekapasitet. Dette vil gi større muligheter for skøyta som i dag alternerer mellom Havøysund og Honningsvåg til å operere øst av Honningsvåg enn i dag. I tillegg arbeider vi for å etablere sjøredningskorps med frivillige mannskaper i Alta.
Sett i et totalperspektiv er det vår vurdering at det er riktig å opprettholde stasjonerinsplanene i Finnmark for 2008.
Redningsselskapet ble i flere medier 8. april kritisert for at en av skøytene som har vært stasjonert i Øst-Finnmark er blitt forflyttet. Jeg vil gjerne forklare vår vurdering.
Med utgangspunkt i målene om å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid har vi, med de ressursene vi disponerer, fordelt disse fra Svinesund til Varangerfjorden. Avhengig av sesong og aktivitet gjør vi mindre rokeringer slik at ressursbruken best mulig reflekterer det potensielle behovet for bistand.
Redningsselskapet har 26 redningsskøyter med fast bemannet personell i operativ virksomhet. I tillegg har vi 14 sjøredningskorps, også de med døgnkontinuerlig beredskap, men bemannet med frivillige.
Alle skøytene bortsett fra RS «Ada Waage», som er stasjonert på Sørøya, er hurtiggående fartøyer der det er lagt vekt på egenskaper som å være egnet til å redde liv, ha høy hastighet og stor slepekraft.
Selv om flåten er stor, har vi ikke nok fartøy til å dekke behovene på kysten til enhver tid dersom de skal være bundet til faste stasjoneringssteder. Dessuten øker behovet, spesielt på grunn av økende fritidsbåtaktivitet. Dette prøver vi å løse dels ved å alternere mellom stasjoneringssteder, dels ved å ha noen skøyter uten fast stasjonering som kan settes inn etter behov, og ved å øke skøytenes hastighet og dermed operasjonsområde når vi fornyer skøytene.
Når vi utarbeider stasjoneringsplan tar vi hensyn til egne og andres ressurser i det enkelte området i tillegg til aktivitet og behov. Vi rådfører oss deretter med brukerne, og vi legger spesiell vekt på kommentarene fra Hovedredningssentralene.
Konkret for Finnmark har vi lagt vekt på at i tillegg til Redningsselskapet er Kystverket til stede 24 timer i døgnet med fartøy i slepe- beredskapen. Dessuten har Kystvakten fått et nytt fartøy i området med svært gode kapasiteter i ”indre” Kystvakt. Vi har også tatt hensyn til hvor mye skøytene vi har hatt i området blir brukt. Utover dette vil vi løpende følge med aktivitetene på Finnmarkskysten og sette inn ekstra ressurser når det er behov for det. Vi arbeider dessuten for å erstatte RS ”Ada Waage” med ei hurtiggående skøyte med mer enn dobbel så stor hastighet og noe større slepekapasitet. Dette vil gi større muligheter for skøyta som i dag alternerer mellom Havøysund og Honningsvåg til å operere øst av Honningsvåg enn i dag. I tillegg arbeider vi for å etablere sjøredningskorps med frivillige mannskaper i Alta.
Sett i et totalperspektiv er det vår vurdering at det er riktig å opprettholde stasjonerinsplanene i Finnmark for 2008.
