Pressemelding
Finansdepartementet -
01.06.2005
Staten tar i bruk rentebytteavtaler i gjeldsforvaltningen
Finansdepartementet tar i bruk rentebytteavtaler i den innenlandske statsgjeldsforvaltningen. Bruk av rentebytteavtaler vil gi staten større fleksibilitet til å endre rentebindingen på statsgjelden uten å endre opplåningsstrategien. Norges Bank vil utføre de operative funksjonene i forbindelse med inngåelse av avtalene.
Finansdepartementet har besluttet å ta i bruk rentebytteavtaler i den innenlandske gjeldsforvaltningen. Det vises i denne forbindelse til omtale i St.prp.nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005), Om fullmakt til å ta opp statslån mv., og om saldering av statsbudsjettet for 2005, kapittel 3.4, Instrumentbruk og rentebytteavtalar. Tidligere har staten benyttet rente- og valutabytteavtaler i forvaltningen av utenlandsk statsgjeld.
Departementet har nå inngått rammeavtaler med et antall aktuelle motparter for rentebytteavtaler i norske kroner. Norges Bank vil utføre de operative funksjonene i forbindelse med inngåelse av avtalene på vegne av departementet. De kommersielle beslutningene vil bli tatt av departementet.
Det legges opp til en forsiktig markedsstrategi, spesielt i startfasen, slik at virkningen på prisene i markedet begrenses. Staten vil avstå fra å inngå rentebytteavtaler i perioden fra og med syv virkedager før et rentemøte i Norges Bank til og med den dagen rentebeslutningen kunngjøres.
En rentebytteavtale (swap) er en avtale mellom to parter om å bytte fremtidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Slike avtaler gjør det i prinsippet mulig å skille valg av rentebinding fra valget av låneinstrument. Bruk av rentebytteavtaler kan dermed gi staten fleksibilitet til å endre gjennomsnittlig rentebinding på gjeldsporteføljen uten å endre opplåningsstrategien. Om lag 70 prosent av statsgjelden består av statsobligasjoner med lang rentebinding, mens den resterende del har mer kortsiktig rentebinding. Finansdepartementet vurderer dagens rentebinding på statsgjelden som noe lang når en tar hensyn til statens rentebinding på rentebærende aktiva.
Finansdepartementet har besluttet å ta i bruk rentebytteavtaler i den innenlandske gjeldsforvaltningen. Det vises i denne forbindelse til omtale i St.prp.nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005), Om fullmakt til å ta opp statslån mv., og om saldering av statsbudsjettet for 2005, kapittel 3.4, Instrumentbruk og rentebytteavtalar. Tidligere har staten benyttet rente- og valutabytteavtaler i forvaltningen av utenlandsk statsgjeld.
Departementet har nå inngått rammeavtaler med et antall aktuelle motparter for rentebytteavtaler i norske kroner. Norges Bank vil utføre de operative funksjonene i forbindelse med inngåelse av avtalene på vegne av departementet. De kommersielle beslutningene vil bli tatt av departementet.
Det legges opp til en forsiktig markedsstrategi, spesielt i startfasen, slik at virkningen på prisene i markedet begrenses. Staten vil avstå fra å inngå rentebytteavtaler i perioden fra og med syv virkedager før et rentemøte i Norges Bank til og med den dagen rentebeslutningen kunngjøres.
En rentebytteavtale (swap) er en avtale mellom to parter om å bytte fremtidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Slike avtaler gjør det i prinsippet mulig å skille valg av rentebinding fra valget av låneinstrument. Bruk av rentebytteavtaler kan dermed gi staten fleksibilitet til å endre gjennomsnittlig rentebinding på gjeldsporteføljen uten å endre opplåningsstrategien. Om lag 70 prosent av statsgjelden består av statsobligasjoner med lang rentebinding, mens den resterende del har mer kortsiktig rentebinding. Finansdepartementet vurderer dagens rentebinding på statsgjelden som noe lang når en tar hensyn til statens rentebinding på rentebærende aktiva.
