|
– Regjeringen burde brukt 1 milliard hvert år på energisparetiltak, ikke 1,1 milliarder over fire år, slik de foreslår. Med en årlig milliard til energieffektivisering ville regjeringen hatt mulighet til å nå sitt eget mål om å spare 10 TWh i bygg innen 2030. Da ville også husholdningene blitt varig vernet mot høye strømpriser, og vi hadde fått reduksjon i energiforbruket og unngått mangel på kraft og fremtidige strømkriser. Stortinget får et stort ansvar for å gjøre dette bedre, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.
Virkemidlene til energieffektivisering som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett er mer en omfordeling fra Enova til Husbanken beregnet på kommunale boliger og sykehjem, enn det er friske midler til husholdningene.
– Det er bra at regjeringen gir et tydelig ansvar til NVE for å følge opp at det investeres i energieffektivisering i bygg. Men regjeringen burde brukt mye mer penger til et puff bak slik at folk i borettslag og sameier kommer i gang med investeringer for å spare energi og produsere egen strøm. Vi vet at 25% av befolkningen bor i blokker, mens de historisk sett kun har mottatt 11% av Enova-støtten. Denne omfordelingen må bli mer rettferdig.
«Satsingen» i tall
Slik regjeringen foreslår går 400 Enova-millioner til klima- og energitiltak til husholdningene. Det er en økning på 100 millioner fra 2022. Hvor mye av dette som kan brukes på energitiltak i husholdningene er ikke avklart.
Husbanken får 480 millioner kroner til energitiltak i kommunale utleieboliger, omsorgsboliger, sykehjem og studentboliger, med begrunnelsen at dette går til lavinntektsgrupper. – Dette er bra, men det er i prinsippet støtte til kommunene. Regjeringen burde i større grad satse på energitiltak i vanlige boliger for vanlige folk i hele landet, avslutter Fredriksen.
|
