Pressemelding

Ei pressemelding fra Porsanger FrP datert 29.1.2024 er publisert i Radio Nordkapp og også omtalt i Ságat, 30.1.2024. Her blir det hevda at i de siste tiåra har flere norske stedsnavn forsvunnet fra kart, og at de norske navna er blitt erstatta av samiske stedsnavn.

Siden august 2012 har jeg vært ansatt i Kartverket og har hatt ansvar for å saksbehandle stedsnavnsaker i Nord-Norge og å oppdatere Sentralt stedsnavnregister, som er Kartverkets navneregister (innsyn via www.norgeskart.no).

Det stemmer ikke at norske stedsnavn blir fjerna fra Kartverkets kart til fordel for samiske navn. For at Kartverket skal kunne undersøke påstanden om at navn har blitt fjerna, må vi ha konkrete eksempel. En generell påstand gir ikke grunnlag for etterprøvelse.

Arbeidet med stedsnavn i Kartverket er styrt av reglene i lov om stadnamn og forskrift om stadnamn. Stedsnavnloven blei iverksatt 1.7.1991. Formålet med loven er å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner, og det gjelder både norske, samiske og kvenske stedsnavn. Loven sier at når skrivemåten av et stedsnavn er fastsatt etter loven og ført inn i stedsnavnregistret, skal stedsnavnet brukes av det offentlige.

Det som har skjedd etter at lov om stadnamn tok til å gjelde, er at vi har fått inn mange samiske og kvenske stedsnavn i tillegg til de norske stedsnavna. Det har naturligvis også kommet inn mange norske stedsnavn i navneregistret i den samme perioden.

Bruk av stedsnavn

Forskrift om stadnamn § 7 første ledd omtaler bruk av navn på flere språk: “Har eit objekt samisk eller kvensk namn i tillegg til eit norskspråkleg namn, og namneformene er i bruk blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal begge eller alle namna brukast”.

Om det av praktiske grunner skulle vise seg svært vanskelig å vise fram flere stedsnavn, f.eks. på et kart eller skilt, så er det mulig å gjøre unntak fra hovedregelen: “

Der det av praktiske grunnar er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det i valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. Det norske namnet treng ikkje å vere med dersom det er ei lydleg tilpassa form av det samiske eller kvenske namnet, skil seg lite frå det og ikkje er i vanleg bruk i den norske forma.

Et eksempel på praktisering av unntaksprinsippet ser vi f.eks. i måten bygdenavnet Álletnjárga (nordsamisk skrivemåte), Allikkaniemi (kvensk skrivemåte) og Alleknjarg (norsk skrivemåte) blir vist fram på kartløsninger – navna er fastsatt av Tana kommune:

Vi ser her at bare det nordsamiske navnet blir vist fram av plasshensyn, men om man zoomer inn i kartet, blir alle navn vist fram:

Mange brukere av Kartverkets kartdataer

Det er mange som laster ned og bruker Kartverkets stedsnavndataer, også private aktører. Prinsippene om bruk av stedsnavn som stedsnavnloven og stedsnavnforskriften fastsetter, gjelder for det offentlige, ikke private aktører. Kartverket har altså ikke ansvar for hvordan andre presenterer våre stedsnavndata i for eksempel apper, GPS og ulike kartløsninger.

Vanskelig å lese samiske stedsnavn

Noen klager på at de ikke klarer å lese eller uttale samiske stedsnavn. Etter loven kan vi ikke unnlate å bruke stedsnavna som er kjent og brukt av folk på et sted sjøl om andre brukere er ukjent med språk og navn på stedet. Kartverket presenterer stedsnavn som er meddelt oss av lokalbefolkninga i de ulike delene av landet da kartdataene blei samla inn. Det kan være flere navnebrukergrupper på ett og samme sted, og det gjelder særlig i flerspråklige områder. Den norskspråklige kjenner kanskje ikke navnet som den samiskspråklige kjenner, og omvendt.

Oppdatering av kartdata

Kartverket oppdaterer kontinuerlig både stedsnavn og andre kartdata, og mange er flinke til å melde fra til Kartverket om feil eller mangler. Kartverket følger opp innspill, og kommunene er viktige samarbeidspartnere i navnearbeidet. Kartverket kan ikke uten videre slette, endre eller innføre nye navn i Sentralt stedsnavnregister, og navnesaker blir tatt opp med kommunene. Vi er avhengig av et godt samarbeid med kommunene og andre parter for å kunne kvalitetssikre kartdataene våre. Vi trenger konkrete innspille å forholde oss til, løse påstander kan vi ikke gjøre noe med.