Pressemelding

Hvorfor er vegen stengt når forholdene på fjellet er fine? Og hvorfor stenger vi ikke når det er tette snøbyger og null sikt? Dette er spørsmål Statens vegvesen får mange ganger i løpet av vinteren, sist da E6 over Sennalandet var stengt i mange timer første nyttårsdag.

Finnmarkinger er klar over at været skifter brått og at værforholdene på fjellet kan være veldig annerledes enn ved kysten eller i nærmeste bygd. Trafikanter som venter ved bommene, får heller ikke det riktige inntrykket av forholdene. Bommene er med hensikt plassert utenfor områdene med mest vær, slik at trafikantene kan oppholde seg der det er forsvarlig i stedet for å havne inn i uvær.

Ikke engang de mange værkameraene våre forteller hele sannheten. De verste strekningene er oftest strømløse og kan derfor ikke følges med kamera. Det er mye god lokal værkunnskap blant folk, men vi må basere driften på rapporter og vurderinger fra entreprenørene som har det daglige oppsynet med vegene.

Statens vegvesen må også ta hensyn til at det er store forskjeller når det gjelder utrustning og kjøreferdigheter hos trafikantene. Noen ganger kan forholdene være greie for en erfaren sjåfør med firhjulstrekk, mens det kan være uforsvarlig for andre å forsere den samme strekningen. Kolonnekjøring er ofte en god måte å ivareta sikkerheten for alle. Da har også ansvarlig brøytemannskap myndighet til å holde tilbake trafikanter som ikke er skikket til å kjøre over fjellet.

Rydding etter uvær starter ofte med at det innføres kolonnekjøring fordi det ikke er forsvarlig med fri ferdsel dersom det ikke er full vegbredde på deler av strekningen. Ettersom disse strekningene ofte er korte, men på uoversiktlige områder, kan det se ut som det verken er brøytekanter eller har vært uvær i området.

Hvilken side av fjellet kolonnen starter, styres ofte av på hvilken side det har vært mest ryddearbeid, fordi her er brøyteutstyret nærmest. Dersom det er syketransport, skal denne ha prioritet foran andre behov.

Det er ikke vanskelig å forstå at folk blir fortvilte når de ikke rekker fly eller viktige avtaler fordi vegen er stengt. Det er også frustrerende når man ikke får informasjon om når vegen kan åpnes for fri ferdsel eller hvor lenge det er til neste kolonne. Noen ganger er det umulig å svare på slike spørsmål, men Statens vegvesen kan også bli bedre til å informere trafikantene.

På Vegtrafikksentralen er det folk på jobb døgnet rundt for å gi mest mulig oppdatert informasjon på 175.no eller via telefon. Et annet tiltak er økt bruk av informasjonstavler, der vi blant annet kan orientere om kolonnetider. Til neste vintersesong planlegger vi å sette opp informasjonstavler ved Fossen og Leirbotnvann på E6. Vi tar stadig i bruk ny teknologi, og forhåpentligvis vil det ikke være så lenge før folk kan få all relevant trafikkinformasjon direkte på telefonen der de befinner seg.   

Det stilles spørsmål om Statens vegvesen har blitt strengere enn før, og noen hevder at fjellovergangene er oftere stengt. Tallene fra Vegtrafikksentralen tyder imidlertid på at desember 2016 var nokså gjennomsnittlig. E6 over Sennalandet var stengt 34 timer på grunn av uvær, mens vegen var stengt i hele 84 timer i desember 2015. Året før var vegen stengt 10 timer den samme måneden, mens vegen var stengt 52 timer i desember 2013 og 12 timer i 2012. Statistikken forteller oss altså først og fremst at det er enorme variasjoner i værforholdene fra år til år.

Selvsagt kan det skje at det gjøres feilvurderinger både fra entreprenørene og fra våre ansatte.  Derfor er Statens vegvesen opptatt av å få tilbakemeldinger fra de som bruker vegene. Vi sjekker at forpliktelsene følges opp i henhold til kontrakt, og entreprenørene har dokumentasjonsplikt overfor Statens vegvesen.  

Det er knapt noen steder i verden der vegene holdes åpne hele året under så krevende forhold som vi har i deler av Finnmark. Statens vegvesen og våre entreprenører tar utfordringen. Samtidig gjør hensynet til sikkerheten at det vil være begrenset framkommelighet når været slår til som verst. Som finnmarkinger må vi leve med at ikke alle reiser går helt etter planen. Det viktigste er at alle kommer seg trygt fram!