Pressemelding

6 av 10 av de spurte i en ny opinionsundersøkelse sier de er svært eller ganske enige i at det haster å få til en grønn omstilling i Norge. Til tross for at CO2-avgift er et av de mest effektive klimatiltakene, stikker to partier kjepper i hjulene for dette.

Selv før FNs alarmerende klimarapport ble presentert, svarte 67 prosent av de spurte at de er ganske eller svært enig i at politikerne har et større ansvar for å stanse klimaendringer og naturtap enn det enkeltpersoner har.

63 prosent mener politikerne må gjøre langt mer for å stanse klimaendringene, mens 71 prosent mener næringslivet må gjøre langt for å stanse klimaendringene enn det de gjør i dag.

Det viser en undersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra WWF Verdens naturfond hvor et representativt utvalg i befolkningen ble spurt om deres forhold til naturen, naturtapet og klimaendringene.

Undersøkelsen avdekket at 69 prosent av de spurte er ganske eller svært bekymret for klimaendringer.

– Folk flest er bekymret og krever klimahandling fra både politikere og næringsliv, selv før FNs klimarapport som advarer om hvor mye det haster. For å få til en rettferdig, grønn omstilling trenger Norge politikere som tar ansvar for å skape nye grønne næringer. Dette gir utslippskutt, samtidig som det sikrer verdiskaping og arbeidsplasser som kan ta over når vi går bort fra olje og gass, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

CO2-avgift er nødvendig for grønn omstilling

En jevnt økende CO2-avgift opp til 2000 kroner i 2030 vil ifølge Miljødirektoratets beregninger være nødvendig for at vi skal nå Norges mål om 50-55 prosent utslippskutt. Dette ble foreslått av regjeringen i klimameldingen i vår, men partiene klarte ikke komme til en enighet som garanterer avgiften.

WWF har i sin partitest spurt partiene – som i etterkant av regjeringens forslag har vedtatt nye partiprogrammer - om hvorvidt de vil forplikte seg til å innføre en slik CO2-avgift.

Svarene viser at et klart flertall av partiene slutter opp om dette klimatiltaket.

• På rødgrønn side er både Ap, SV, MDG og Rødt for. Kun Sp unngår å svare ja på spørsmålet, og sier seg tvilende til avgiften som virkemiddel.
• På borgerlig side er Høyre, Venstre og KrF for avgiften. Her er det FrP som sier nei til særnorske avgifter, som CO2-avgiften.

På wwf.no/valg finnes oversikt over resultat av WWFs partitest, hva de ulike partiene har svart, og WWFs vurdering av hvert svar.

Økt CO2-avgift gir gode insentiver for klimaomstilling. Miljødirektoratets "Klimakur" viser at avgiften på 2000 kroner i 2030 vil være nødvendig for å få på plass de teknologiske løsningene vi trenger. Da kommer utslippene til å gå ned, samtidig som vi skaper nye næringer og arbeidsplasser i Norge.

Dette er grunnen til at også næringslivet etterspør en CO2-avgift, slik at de får trygge rammebetingelser for omstillingen de må gjøre.

– CO2-avgift virker, derfor er det bra at flertallet av partiene svarer på folkets krav om klimahandling. Samtidig er det fortvilende at stortinget til tross for dette ikke har fått forpliktende vedtak om CO2-avgift. Nå setter vi vår lit til at et nytt stortinget finner sammen og imøtekommer folkets krav om klimatiltak. FNs klimarapport viser tydelig at vi ikke har tid til krangling som dette, Norge trenger politikerne tar ansvar og sikrer et tydelig flertall for klima der det kan finnes, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Karoline Andaur viser til handlingsregelen – som fastslår hvor stor andel av oljeinntektene kan brukes i norsk økonomi - som et godt eksempel på tverrpolitisk enighet. Selv om oljepengebruken formelt må håndteres hvert år i forbindelse med statsbudsjettet, er dette en langsiktig beslutning som følges fordi man er enige om den. Tilsvarende bør la seg gjøre med CO2-avgiften.

WWF mener at CO2-avgiften må få en forutsigbar, årlig og lineær opptrappingsplan, og at avgiftsøkningen ikke kompenseres med lavere veibruksavgift eller andre kutt som svekker utslippseffekten. Det må også utredes en ordning som fordeler deler av CO2-avgiften tilbake til befolkningen, basert på hvor de bor og størrelse på husstanden.