Pressemelding
Bengt Stabrun Johansen, partileder Kystpartiet -
22.05.2013
Stortinget bryter grunnloven!
Stortinget har i om lag tjue år rutinemessig og uten nevneverdig debatt avgitt suverenitet til EU via EØS avtalen med en nonchalant holdning til grunnloven.
Denne har en para¬graf som regu¬le¬rer inter¬na¬sjo¬nale orga¬ni¬sa¬sjo¬ners adgang til begren¬set utøvelse av makt i Norge:
”§ 93 For at sikre den inter¬na¬tio¬nale Fred og Sik¬ker¬hed eller fremme inter¬na¬tio¬nal Rets¬or¬den og Sam¬ar¬beide kan Stor¬thin¬get med tre Fjerde¬de¬les Fler¬tal sam¬tykke i, at en inter¬na¬tio¬nal Sam¬men¬slut-ning som Norge er til¬slut¬tet eller slut¬ter sig til, paa et sag¬lig begræn¬set Omra¬ade, skal kunne udøve Beføiel¬ser der efter denne Grund¬lov ellers til¬ligge Sta¬tens Myn¬dig¬he¬der, dog ikke Beføielse til at for-andre denne Grund¬lov. Naar Stor¬thin¬get skal give sit Sam¬tykke, bør, som ved Behand¬ling af Grund-lovs¬for¬slag, mindst to Tre¬die¬dele af dets Med¬lem¬mer være tilstede.”
Sum¬men av en rekke ved¬tak som er inngått, gir virk¬ning på mer enn de sak¬lig begren¬sede områ¬dene som loven for¬ut¬set¬ter. Og de fat¬tes gjerne med færre enn to tredje¬de¬ler av repre¬sen¬tan¬tene til¬stedet. For eksem¬pel brukte Stor¬tin¬get bare fire minut¬ter en desember- ettermiddag i 2012 på å over¬føre straf¬fende og døm¬mende makt til myn¬dig¬he¬ter uten¬for Norge. Det gjaldt i spørs¬må¬let om luft¬farts myn¬dig¬he¬ten EASA. Dette skjedde enstem¬mig uten debatt, og ikke etter Grunn¬lo¬vens § 93. Noen grunnlovsparagrafer er skjønnsmessige og andre er rigid. § 93 er rigid og dermed bindende.
I ste¬det fat¬tes ved¬ta¬kene i sam¬svar med par¬la¬men¬ta¬risk skikk etter § 26, som i teks¬tens ord¬lyd ikke åpner for suverenitetsavståelse:
”§ 26 […] Trak¬ta¬ter angaa¬ende Sager af sær¬lig Vig¬tig¬hed og i alle Til¬fælde Trak-ta¬ter hvis Iværksæt¬telse efter Kon¬sti¬tu¬tio¬nen nød¬ven¬dig¬gjør en ny Lov eller Stor¬things¬be¬slut¬ning, blive først bin¬dende, naar Stor¬thin¬get har givet sit Sam-tykke dertil.”
Det har altså utviklet seg en hensynsløs sed¬vane hos Regje¬rin¬gen og Stor¬tin¬get å for¬tolke Grunn¬lo¬ven på en måte som set¬ter denne paragraf til side. Dette skjer uten at noen såpass som løfte på et øyebryn. Det vir¬ker som om det er en tverr¬po¬li¬tisk enig¬het om at man ikke ønsker opp¬merk¬som¬het på at suve¬re¬ni-tets¬av¬stå¬el¬sen skjer. Da kan det fort bli en ny EU-debatt, som ingen ser seg tjent med. Spørs¬må¬let er bare hvor lenge stor¬tings¬po¬li¬ti¬kerne kan sitte rolig i båten før den kantrer.
Politikere som ikke gidder å ta sitt ansvar som offentlig forvalter av fellesskapets interesser, og kontrollere at det de gjør er rett og ikke minst lovlig, - burde ikke ha noe med offentlig forvaltning å gjøre! Å dømme disse politikerne er ikke opp til velgerne og gjøre i stortingsvalg, men heller en domstol med grunnloven i hevd!
Kystpartiet har lenge hevdet at EØS avtalen er i strid med grunnloven.
Flere EU-direktiver gjør Norge til en beslut¬nings¬mot¬ta¬ker i ste¬det for en beslut-nings¬ta¬ker, noe som ska¬per tvil om hva Norge som en demo¬kra¬tisk stat selv kan vedta. Det EU som Norge i 1994 bandt seg til gjen¬nom EØS-avtalen, er et annet EU enn det Norge i dag må for¬holde seg til. Da Stor¬tin¬get god¬kjente EØS-avtalen, var man ikke klar hvor omfat¬tende den ville bli.
Kystpartiet har ønske om at høyesterett vil prøve om EØS avtalen er i strid med grunnloven
Et lite parti som Kyst¬par¬tiet har tro¬lig ikke økonomi og orga¬ni¬sa¬sjon til å drive gjen¬nom en slik sak i det norske retts¬ve¬se¬net. Det er synd, for et krav om å prøve EØS-avtalens grunn¬lovs¬mes¬sig¬het ville kunne sette fart i debat¬ten om Nor¬ges EU-tilknytning, en debatt som lig¬ger nede på grunn av den store poli-tiske sam¬stem¬mig¬he¬ten om EØS-avtalen.
Det er forunderlig at ikke Stortingspolitikere ser seg tjent med å drøfte vesentlige spørsmål av stor betydning for landet.
På en måte er dette tragisk, ikke kun fordi Norges forhold til EU består i å være en pengemaskin for EU borgere, men fordi politikerne representerer befolkningens verste egenskaper ved ikke å reagere på det som umiddelbart truer hverdagsfreden. Også når den på lang sikt er destruktiv.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
Denne har en para¬graf som regu¬le¬rer inter¬na¬sjo¬nale orga¬ni¬sa¬sjo¬ners adgang til begren¬set utøvelse av makt i Norge:
”§ 93 For at sikre den inter¬na¬tio¬nale Fred og Sik¬ker¬hed eller fremme inter¬na¬tio¬nal Rets¬or¬den og Sam¬ar¬beide kan Stor¬thin¬get med tre Fjerde¬de¬les Fler¬tal sam¬tykke i, at en inter¬na¬tio¬nal Sam¬men¬slut-ning som Norge er til¬slut¬tet eller slut¬ter sig til, paa et sag¬lig begræn¬set Omra¬ade, skal kunne udøve Beføiel¬ser der efter denne Grund¬lov ellers til¬ligge Sta¬tens Myn¬dig¬he¬der, dog ikke Beføielse til at for-andre denne Grund¬lov. Naar Stor¬thin¬get skal give sit Sam¬tykke, bør, som ved Behand¬ling af Grund-lovs¬for¬slag, mindst to Tre¬die¬dele af dets Med¬lem¬mer være tilstede.”
Sum¬men av en rekke ved¬tak som er inngått, gir virk¬ning på mer enn de sak¬lig begren¬sede områ¬dene som loven for¬ut¬set¬ter. Og de fat¬tes gjerne med færre enn to tredje¬de¬ler av repre¬sen¬tan¬tene til¬stedet. For eksem¬pel brukte Stor¬tin¬get bare fire minut¬ter en desember- ettermiddag i 2012 på å over¬føre straf¬fende og døm¬mende makt til myn¬dig¬he¬ter uten¬for Norge. Det gjaldt i spørs¬må¬let om luft¬farts myn¬dig¬he¬ten EASA. Dette skjedde enstem¬mig uten debatt, og ikke etter Grunn¬lo¬vens § 93. Noen grunnlovsparagrafer er skjønnsmessige og andre er rigid. § 93 er rigid og dermed bindende.
I ste¬det fat¬tes ved¬ta¬kene i sam¬svar med par¬la¬men¬ta¬risk skikk etter § 26, som i teks¬tens ord¬lyd ikke åpner for suverenitetsavståelse:
”§ 26 […] Trak¬ta¬ter angaa¬ende Sager af sær¬lig Vig¬tig¬hed og i alle Til¬fælde Trak-ta¬ter hvis Iværksæt¬telse efter Kon¬sti¬tu¬tio¬nen nød¬ven¬dig¬gjør en ny Lov eller Stor¬things¬be¬slut¬ning, blive først bin¬dende, naar Stor¬thin¬get har givet sit Sam-tykke dertil.”
Det har altså utviklet seg en hensynsløs sed¬vane hos Regje¬rin¬gen og Stor¬tin¬get å for¬tolke Grunn¬lo¬ven på en måte som set¬ter denne paragraf til side. Dette skjer uten at noen såpass som løfte på et øyebryn. Det vir¬ker som om det er en tverr¬po¬li¬tisk enig¬het om at man ikke ønsker opp¬merk¬som¬het på at suve¬re¬ni-tets¬av¬stå¬el¬sen skjer. Da kan det fort bli en ny EU-debatt, som ingen ser seg tjent med. Spørs¬må¬let er bare hvor lenge stor¬tings¬po¬li¬ti¬kerne kan sitte rolig i båten før den kantrer.
Politikere som ikke gidder å ta sitt ansvar som offentlig forvalter av fellesskapets interesser, og kontrollere at det de gjør er rett og ikke minst lovlig, - burde ikke ha noe med offentlig forvaltning å gjøre! Å dømme disse politikerne er ikke opp til velgerne og gjøre i stortingsvalg, men heller en domstol med grunnloven i hevd!
Kystpartiet har lenge hevdet at EØS avtalen er i strid med grunnloven.
Flere EU-direktiver gjør Norge til en beslut¬nings¬mot¬ta¬ker i ste¬det for en beslut-nings¬ta¬ker, noe som ska¬per tvil om hva Norge som en demo¬kra¬tisk stat selv kan vedta. Det EU som Norge i 1994 bandt seg til gjen¬nom EØS-avtalen, er et annet EU enn det Norge i dag må for¬holde seg til. Da Stor¬tin¬get god¬kjente EØS-avtalen, var man ikke klar hvor omfat¬tende den ville bli.
Kystpartiet har ønske om at høyesterett vil prøve om EØS avtalen er i strid med grunnloven
Et lite parti som Kyst¬par¬tiet har tro¬lig ikke økonomi og orga¬ni¬sa¬sjon til å drive gjen¬nom en slik sak i det norske retts¬ve¬se¬net. Det er synd, for et krav om å prøve EØS-avtalens grunn¬lovs¬mes¬sig¬het ville kunne sette fart i debat¬ten om Nor¬ges EU-tilknytning, en debatt som lig¬ger nede på grunn av den store poli-tiske sam¬stem¬mig¬he¬ten om EØS-avtalen.
Det er forunderlig at ikke Stortingspolitikere ser seg tjent med å drøfte vesentlige spørsmål av stor betydning for landet.
På en måte er dette tragisk, ikke kun fordi Norges forhold til EU består i å være en pengemaskin for EU borgere, men fordi politikerne representerer befolkningens verste egenskaper ved ikke å reagere på det som umiddelbart truer hverdagsfreden. Også når den på lang sikt er destruktiv.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
