Pressemelding

Regjeringen har selv innrømmet at dagens minerallov bryter med Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene. Likevel fremmer de et nytt lovforslag som ikke er i tråd med folkeretten. Det er en tapt mulighet til å få en minerallov som Sametinget kan stille seg bak, men Stortinget har fortsatt mulighet til å gjøre noen viktige grep.

Arbeiderpartiet på Sametinget hevder at mineralloven gir «økt forutsigbarhet for lokalsamfunn, næringer og rettighetshavere». Men de ignorerer en vesentlig realitet: at regjeringens lovforslag ikke ivaretar samiske rettighetshavere godt nok. Regjeringen velger ikke å lovfeste terskelen for hva som er tillatt av inngrep i samiske områder, plikten til å inngå avtale med samiske rettighetshavere når det skal gjøres inngrep, og retten til internt selvstyre ved fordeling av vederlaget til berørte samiske rettighetshavere. På den måten fremmer regjeringen en lov som ikke skaper forutsigbarheten Ap på Sametinget etterlyser.

Arbeiderpartiet på Sametinget påstår at de forsvarer alle rettighetshavere. I realiteten virker de til å svekke samiske rettighetshavere i møte med mineralselskaper og staten.

Arbeiderpartiet vil flytte penger bort fra samiske rettighetshavere og inn i kommunekassen. Det er ikke en gang foreslått av regjeringene, fordi de selv ser det er i strid med ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk. Enda mer oppsiktsvekkende er det at de skryter av sin gode kontakt med regjeringspartiet sitt – Arbeiderpartiet for å få til endringer i strid med viljen til Sametingets flertall. Betyr det at de prøver å omgå konsultasjonsloven og undergrave Sametinget som urfolksparlament og selvbestemmelsesorgan?

Sametingsrådet står fast på at Sametinget er samenes folkevalgte organ og skal representere det samiske folket – uansett hvem som styrer Sametinget, eller Regjeringen. Det stemmer heller ikke at Sametinget er et rådgivende organ, som Ap på Sametinget sier.

Når det gjelder fordelingen av det såkalte urfolksvederlaget, har flertallet på Sametinget vært tydelig: vederlaget skal komme alle samiske rettighetshavere til gode – både jordbrukere, fiskere, utmarksutøvere, sjøsamer og reindriftsutøvere. Derfor sa vi nei til at 75 % av vederlaget automatisk skal gå til reindrifta. Sametingets flertall mener at fordelingen må ta utgangspunkt i hvem som faktisk rammes av gruvedrift. Det er et enkelt prinsipp: De som bærer de største byrdene, skal også få den største kompensasjonen.

NSR, Sp og JSL vil at alle samiske rettighetshavere skal ha lik mulighet til å bli kompensert for ulempen av mineralvirksomhet. Hvem disse rettighetshaverne er, vil variere ut fra hvor mineralvirksomheten foregår, og det er helt ulogisk å fastslå i loven at reindrifta alltid er 75 % berørt. Vi mener at Sametinget skal fordele midlene fordi dette er en intern samisk sak som ikke angår andre enn samer. Staten har ved flere anledninger vist at de ikke har kompetansen til å vurdere hvem som er rettighetshavere, eller hvordan de påvirkes, i inngrepssaker. Så at staten skal “identifisere tiltak som kommer samene til gode”, er en direkte undergraving av Sametinget som folkevalgt organ.

En annen viktig grunn til at Sametingets flertall sier nei til lovforslaget, er uenigheten mellom Sametinget og Regjeringen om hvordan inngrepsterskelen for SP27 skal praktiseres. Vi mener terskelen må lovfestes, enten i Sameloven eller Mineralloven. Regjeringen hevder at rettsutviklingen er i endring og at det derfor er «uhensiktsmessig» å lovfeste terskelen. Men Sametinget har sett gang på gang at staten praktiserer dette vilkårlig og nekter å foreta grundige vurderinger av urfolksrettigheter. Slik legger regjeringen til at uforutsigbarheten fortsatt skal råde. Det største eksempelet er Fosen-saken.

Sametingsrådet mener at samiske rettigheter må ivaretas, og at Norge ikke nok en gang kan vedta en minerallov som ikke er i tråd med folkeretten. Regjeringen ga slipp på en sjanse til å oppnå en minerallov som Sametinget kan stille seg bak, men Stortinget har fortsatt mulighet til å gjøre viktige grep.