Pressemelding

Over mer enn 100 år har Norge bygd opp strømforsyning med vannkraftverk og linjenett. Dette har i all hovedsak skjedd med fellesskapets penger og anleggene er offentlig eid. Vi har en produksjonskapasitet på over 30 000 MW strøm basert på vannkraft. Kombinert med store vannmagasiner i fjellet – som har ødelagt store naturverdier og seterdaler – har dette gitt forsyningssikkerhet i tørrår, samt produksjonsoverskudd av strøm i Norge. Denne langsiktige, politiske strømpolitikken er gjort for å sikre det norske fellesskapets samlede interesser. 

De overordnede målsettingene for denne politikken skulle være stabile, forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser. Norge har derfor basert mye av vår energiforsyning på strøm. Det skal være et konkurransefortrinn. Dette er slått fast i regjeringas Hurdalsplattform hvor det også heter at vi skal ha nasjonal kontroll over strømmarkedet.

Som følge av utfasing av strømproduksjon basert på fossile energikilder og atomkraft i sentrale EU-land med Tyskland i spissen, har deres importbehov for fornybar strøm (energi og effekt) økt. Kombinasjonen av Stortingets tilslutning til EUs 3. energimarkedspakke med tilliggende forordninger (lover) og nettkoder i 2018, samt ferdigstilling av to nye kabler til Tyskland og England i 2021 på til sammen 2 800 MW og krigen i Ukraina, har gjort at vi nå importerer skyhøye strømpriser fra utlandet.

Senterpartiets landsstyre mener vår framtidige energiforsyning må sikres bedre. Derfor sier vi nei til nye utenlandskabler og nei til hybridkabler for havvind. Utbyggingen av de to første havvindsprosjektene skal tas til land i Norge og styrke kraftbalansen i Norge. Senterpartiets landsstyre sier nei til EUs 4 energimarkedsdirektiv.

Senterpartiets landsstyre tilrår at vi sikrer og videreutvikler en strømstøtteordning som beskytter husholdningene mot høye strømregninger. En slik ordning må nå i høst og vinteren 2023 dekke 90 % av kostnadene når prisen er over 70 øre.

I tillegg mener Senterpartiets landsstyre at vi også må stille opp for den delen næringslivet som er mest utsatt. Fra nyttår må det derfor tilbys fastprisavtaler for bedriftene til et nivå godt under 100 øre/Kwh. For å få dette i gang så raskt som mulig må Statkraft igangsette arbeidet med å tilby disse avtalene, samtidig som kraftselskap med integrert virksomhet må få mulighet til å tilby dette direkte.

Avgiften på strøm planlegges reduseres fra 1.januar 2023. Dette må sikres gjennom budsjettforhandlingene i Stortinget. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 og statsbudsjett 2024 må regjeringen gjøre en ny vurdering på om det bør gjøres flere tiltak både knyttet til støtte og avgiftslettelser.