Pressemelding

– Det er uheldig at Stortinget enda en gang ligger an til å si nei til barns klagerett til FN. Norge burde vært et foregangsland for rettighetsvernet til barn, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter – NIM, Adele Matheson Mestad.

Et representantforslag om å gi barn i Norge klagerett til FNs barnekomité når de opplever brudd på barnekonvensjonen er til behandling i Stortinget. Innstillingen fra Utenriks- og forsvarskomiteen viser at det ikke er flertall for forslaget. Bare partiene som fremmet forslaget – Venstre, Rødt og SV – støtter forslaget i komitéinnstillingen.

– Dette var skuffende. Norge har i årevis vært kjent som en forkjemper for barns rettigheter internasjonalt. Nå er det 48 stater som har sluttet seg til denne ordningen, med Norge er ikke en av dem, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Hun forklarer at Norge har både ratifisert og gjennomført konvensjonen med forrang i norsk rett, og er dermed fullt ut bundet av konvensjonsvernet. Men forrige gang forslaget om tilslutningen til klageordningen ble behandlet av Stortinget, hadde ikke barnekomiteen behandlet noen klagesaker, og at det derfor var usikkerhet om ordningen som gjorde at det ikke ble flertall.

– Men nå vet vi jo mye mer. NIM har gjennomgått alle klagesakene fra komiteen, og vi kan ikke se at komiteens tolkninger innskrenker handlingsrommet til statene utover det som jo følger av konvensjonsvernet, som altså er gjeldende rett i Norge. Komiteen legger for eksempel stor vekt på at myndighetene alltid må vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn. Akkurat dette har også vår egen Høyesterett vært opptatt av, i likhet med sentrale myndigheter.

Mestad mener det er synd at ikke norske barn får anledning til å prøve sakene sine internasjonalt:

­– Barnekonvensjonen gir barn helt særegne rettigheter som bare finnes i denne konvensjonen. Norge er tilsluttet en rekke andre klageordninger og internasjonale domstoler, men disse er stort sett dominert av voksne som vil prøve sine saker. En klageordning for barn vil kunne balansere rettighetsvernet mellom barn og voksne bedre.

Mestad mener også at den norske motstanden kan være uheldig i et internasjonalt perspektiv:

­– Mange stater har sett opp til Norge. Vi hadde verdens første barneombud, er verdenskjent for de Castebergske barnelovene, og har gjort mye for barns rettigheter internasjonalt. Norge blir nå en bremsekloss fremfor en pådriver for utviklingen av rettighetsvernet til barn avslutter Mestad.