Pressemelding
Strengere innleieregler gjør det vanskelig for dem som sliter
Norge har et trygt og godt arbeidsliv. De aller fleste aktører overholder lover og regler, men det finnes også noen som utnytter systemet og menneskene rundt seg. Det er uakseptabelt. Høyre og regjeringen har derfor jobbet kontinuerlig med å slå ned på arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører siden regjeringsskiftet i 2013.
Hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste ansettelser. Det gir forutsigbarhet for arbeid og inntekt. For å bekjempe urettferdige og usosiale kontrakter, har Høyre og regjeringen fått gjennomslag for en bedre definisjon av faste ansettelser - som sikrer nettopp bedre forutsigbarhet for arbeid og lønn.
Når vi strammer inn på kravene til fast ansettelse, betyr det samtidig at bemanningsbyråene må ansette vikarer i faste stillinger, selv om oppdragene de skal utføre er midlertidige. Regjeringen foreslo derfor en smal adgang til å ansette vikarer midlertidig, i de tilfeller det var i et vikariat for en bestemt person. Det sa venstresiden nei til.
Mange bedrifter og arbeidsplasser er avhengige av innleid arbeidskraft for å gå rundt. Da må vi balansere forutsigbarhet med fleksibilitet. Hva skal sykehuset, som trenger en vikar ellers gjøre? Det må håpe at bemanningsbyrået har en lege eller en sykepleier i sin faste stab, som kan hjelpe med oppdraget. Det samme gjelder for kjøttskjæreren på Nortura, eller barnehageassistenten eller oljeingeniøren. De nye reglene vil føre til at bemanningsbyråene vil bli langt mer selektive med hvem de ansetter og ansette færre. Personer som har utfordringer med å finne seg jobb, vil få en enda vanskeligere oppgave.
Jeg kan forstå hvorfor man ønsker bedre regulering av bemanningsbransjen for å slå ned på useriøse aktører som tøyer og bryter regelverket. Men nå straffes alle for et problem som i utgangspunktet begrenset seg til bygg- og anleggsbransjen i Oslo-området. Det er uansvarlig, urettferdig og usosialt. Ekstra usosialt blir det når tiltakene rammer de som sitter aller nederst ved bordet – dem som strever med å finne seg i jobb.
Jeg jobbet med rekruttering i ASKO og ble engasjert i inkluderingdugnaden i praksis. Jeg hadde noen møter med enkeltmennesker som jeg aldri kommer til å glemme. For disse menneskene er ikke en jobb å gå til noe selvskrevent som kommer av seg selv. Disse menneskene har kjempet hver eneste millimeter for å komme inn i arbeidslivet. For dem betyr jobben alt. Det kan virke som om man må oppleve dette selv, i det virkelige liv, for å forstå verdien.
Med de nye reglene blir det vanskeligere å bruke vikarbyråene som inngangsport i arbeidslivet og det blir færre ansatte til å ta unna de store arbeids-toppene enkelte bedrifter har. Det er det mange som taper på: De som sliter med å finne seg en jobb og norske arbeidsplasser troner øverst på den listen.