Pressemelding

Vi i Senterpartiet reagerer med vantro og forferdelse over statsråd Sandbergs forslag om kjøp og salg av kvoter som er tilhørende den minste flåten av sjarker – dvs. forslaget om strukturering i flåten under 11 meter. Dette vil ende i avfolking av store deler av Nord-Norge, som følge av at rekrutteringen til yrket vil stoppe opp. Fiskekjøpere vil komme til å mangle fisk, og frysehoteller og utenlandske aktører vil få enda mer tilførsler av rå, ubearbeidet fisk, gjerne i frossen tilstand, noe som vil være egnet til å presse prisene nedover.

Hvordan er det mulig at Per Sandberg ikke har lært av erfaringene i de siste 20-30 år? Er ministeren fullstendig forblindet av en fanatisk ideologi om strukturering – koste hva det koste vil –  hvis viktigste følge er avfolking – og overføring av generasjoner av ungdommer til uvirksomhet og NAV-systemet?

Her er fakta: I perioden 1990 – 2010 – altså da kystfisket ble stengt for rekruttene og struktureringen skjøt fart – skjedde det en nedgang av fiskere i aldersgruppen under 30 år med 80 %.

Dette fikk som konsekvens at i perioden 2004- 2015 ble fiskevær etter fiskevær rasert som følge av at fiskekvoter for kystfartøy på 28 meter og mindre – i strid med fiskerirettens regler – ble tillatt solgt til høystbydende. Her en noen tall som illustrerer misæren:

I Finnmark har Vardø en nedgang i kvotefaktorer på torsk som gir garanterte fartøykvoter, med 45 %, Loppa med 48 %, Kvalsund med hele 77 %. Men det stopper ikke her; Hammerfest har mistet 26 % av sine kvoter, Hasvik 31 %, Alta 27 %, Porsanger 25 % og Måsøy med 15 %.

I Troms har det gitt seg svært dramatiske utslag for en rekke bygder og fiskevær: Gratangen, Skånland og Kvæfjord har mistet alle sine kvoter (100 % nedgang i en periode av 10 år). Harstad er ribbet med 76 %, Dyrøy har en nedgang på 59 %, Lavangen på 65 %, Kåfjord på 52 %, Kvænangens kvoteekvivalenter er redusert med 43 %, og fiskeværet Torsken er redusert med 26 %.

I Nordland er også en rekke kommuner sterkt rammet: Følgende kommuner har mistet alle sine kvoterettigheter: Saltdal, Narvik, Beiarn, Fauske, Bindal, Nesna og Vefsn (100 % nedgang). Lødingen har en reduksjon på 95 % og Vevelstad er ned med 81 %, Steigen og Herøy 55 %, Træna med 57 %, Rødøy med 45 %, Hadsel med 40 %, Brønnøy med 32 %, Vågan og Dønna med 39 %, Sømna med 69 %.

 Hvem er vinnerne av denne markedsstyringen? Oslo og Akershus med 500 %, Trondheim har økt med 141 %, Ålesund med 305 %, Kristiansund med 100 %, Haugesund med 166 %,

Det er skandaløst at Sandberg går videre på denne utraderingen av fiskevær og mindre kommuner som har og har hatt fiskeri som eneste eller viktigste levevei. Det er ikke markedet – men myndighetene som skal bestemme hvor i landet fiskekvotene skal tilhøre. Har ikke Sandberg lest sitt eget regelverk, er Sandberg rett og slett en som «gir blaffen i» lov og rett?

Her er den leksa ministeren skulle ha lært seg: Havressursloven § 2 fastslår at « Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». I §1 står det at formålene med forvaltningen bl.a. er «å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» og «øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene». I følge Deltakerlovens formålsparagraf (§1) skal loven «legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. I Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) understrekes det også at «Staten skal i utøvinga av rollen som forvaltar ta omsyn til kva som er best for fellesskapet». Stortinget sier blant annet i Innst. 253 L – (2012–2013 at «Prioriteringa av korleis ressursane skal fordelast og kven som skal kunne hauste av dei, er styresmaktene si oppgåve…» «Såleis heng fellesskapet sin rett til ressursane og statens rolle som forvaltar nært saman.»

Med Senterpartiet «ved roret» skal vi garantere at fiskeri-Norge igjen skal bli et land der lov og rett gjelder og myndighetene tar det ansvar som de er pålagt av Stortinget.