Pressemelding
Sylvi Graham (H), Arbeids- og sosialkomiteen -
08.07.2013
Styrk de døvblindes rettigheter!
I fjor sommer strammet regjeringen inn på tolke- og ledsagertilbudet til døvblinde. Høyre vil reversere denne innstramningen og gi døvblinde anledning til et fullverdig liv.
Døvblinde er en gruppe, med helt spesielle utfordringer. To sansetap på en gang forsterker funksjonshemmingen. Det er for de fleste av oss vanskelig å forestille seg hva det innebærer – at man hverken ser eller hører menneskene rundt seg. Det betyr at man uten tolk ikke har noen mulighet til å kunne kommunisere med de rundt seg, og heller nesten ingen mulighet til å oppfatte hva som skjer rundt en, dersom man ikke får det fortalt (tolket). Samtidig har man har knapt nok anledning til å bevege seg ut døren uten en ledsager.
Sommeren 2012 kom det en regelendring som ble opplevet av de døvblinde som en kraftig innskrenkning av tolke- og ledsagertilbudet deres. Resultatet var at en stor andel av de døvblinde har blitt isolert og deres livskvalitet har blitt kraftig redusert. Muligheten for å kunne være en del av samfunnet og delta på lik linje med andre har blitt begrenset.
En samlet opposisjon fremmet i juni et forslag om å reversere dette. Det skulle etter min og Høyres mening bare mangle: De døvblinde utgjør bare noen få hundre mennesker, og det er ikke her man bør ta innsparingene. Men dessverre kom vi ingen vei – regjeringen tok selvkritikk for prosessen som ledet frem til regelendringene, men nektet å reversere dem, og skyver byråkratiet foran seg.
Denne saken er nok et eksempel på hvorfor Norge trenger en ny regjering, og ikke 12 år med en rødgrønn regjering som til og med prioriterer det politiske spillet over en sårbar gruppe.
Døvblinde er en gruppe, med helt spesielle utfordringer. To sansetap på en gang forsterker funksjonshemmingen. Det er for de fleste av oss vanskelig å forestille seg hva det innebærer – at man hverken ser eller hører menneskene rundt seg. Det betyr at man uten tolk ikke har noen mulighet til å kunne kommunisere med de rundt seg, og heller nesten ingen mulighet til å oppfatte hva som skjer rundt en, dersom man ikke får det fortalt (tolket). Samtidig har man har knapt nok anledning til å bevege seg ut døren uten en ledsager.
Sommeren 2012 kom det en regelendring som ble opplevet av de døvblinde som en kraftig innskrenkning av tolke- og ledsagertilbudet deres. Resultatet var at en stor andel av de døvblinde har blitt isolert og deres livskvalitet har blitt kraftig redusert. Muligheten for å kunne være en del av samfunnet og delta på lik linje med andre har blitt begrenset.
En samlet opposisjon fremmet i juni et forslag om å reversere dette. Det skulle etter min og Høyres mening bare mangle: De døvblinde utgjør bare noen få hundre mennesker, og det er ikke her man bør ta innsparingene. Men dessverre kom vi ingen vei – regjeringen tok selvkritikk for prosessen som ledet frem til regelendringene, men nektet å reversere dem, og skyver byråkratiet foran seg.
Denne saken er nok et eksempel på hvorfor Norge trenger en ny regjering, og ikke 12 år med en rødgrønn regjering som til og med prioriterer det politiske spillet over en sårbar gruppe.
