Pressemelding
Robert Gærnæ Leder Finnmark Høyre -
15.09.2006
Sykelønn til besvær
Nå har Bjarne Håkon og Jens igjen brutt valgløfter. Det er 9 mnd siden Jens underskrev en avtale med partene i arbeidslivet om å ikke røre sykelønnsordningen og 2 år siden Jens, Bjarne H. og andre sosialister raste over et sykelønnsforslag som var mye mildere.
Kristin Halvorsen uttalte at bedriftseiere er så rike at de må bidra for å få statsbudsjettet og valgløftene til å gå i hop. Hvem er så disse rike som får ekstraregninga?? Dessverre er det høyeste sykefraværet innenfor det offentlige, og spesielt innenfor helse og omsorgsektoren.
For Vadsø Kommune utgjør regninga til Kristin Halvorsen 1 million. Vadsø kommunen har ikke et spesielt høyt sykefravær sammenlignet med andre kommuner. På landsbasis vil kostnaden for kommunene kunne komme opp i mot 1 milliard. Andre hun definerer som rike er våre 5 helseregioner. I helseregionene er det hektiske dager og dessverre et høyt sykefravær. Sykefraværet gir antagelig ytterligere 1 milliard i sykelønnskassa til Kristin og Jens. Når kommunene og helsesektoren må bære slike byrder går det naturligvis ut over tjenestetilbudet til deg og meg. Vi får bare håpe at det ikke fører til oppsigelser innenfor disse sektorene og at kommunene kutter på andre områder. Helse og omsorgsektoren bør skjermes.
I Finnmark har vi en bransje til som har høyt sykefravær, fiskeindustrien og da spesielt de som driver med filetproduksjon. En økning i sykelønnsutgiftene på 20% vil vel ikke hjelpe en bransje som allerede sliter med å få endene til å møtes. Fiskeindustrien er hjørnesteinsbedriften i mange små kystsamfunn.
Dette får meg til å tenke på noen av valgløftene til Jens, Kristin og Åslaug. Før valget sa de ofte at de skulle satse på kommunene, de skulle satse på helse og omsorg og de skulle satse på distriktene. Utrykket ”å gi med den ene handa og ta med den andre” er vel det som best kan beskrive situasjonen i kommunene, helseforetakene og distriktene. Satsning kan det i alle fall ikke kalles.
En annen begrunnelse som brukes for å endre sykelønnsordninga er at det vil bringe sykefraværet ned! Bjarne H. mener at arbeidsgiverne vil ta større ansvar for at folk holder seg friske med denne nye ordninga.
Hvor er mange av de som er langtidssykemeldt og hvordan få disse raskere frisk slik at Bjarne H. får oppfylt sitt ønske. Det er en kjensgjerning at mange ofte må vente flere måneder, ja opp til flere år for å komme seg inn på sykehusene for en behandling eller operasjon og restitusjonen etterpå. Hvordan kan arbeidsgiverne påvirke ventetidene ved sykehusene eller sørge for at restitusjonstiden etter en operasjon blir kortere? Jeg har dessverre ikke svaret. En mulighet kan jo være at arbeidsgivere kjøper plass på private sykehus, men den sosialistiske regjeringen er jo i mot private sykehus også.
De rødgrønne velgerne har god grunn til å være skuffet. Et av Jens sine valgløfter var at han ikke skulle røre sykelønna. Om han ikke klarer å holde løftene om å gjøre noe, så må han i det minste klare å holde et løfte om å ikke gjøre noe. Regjeringens snuoperasjon i sykelønnssaken svekker velgernes tillit til politikere. Det er svært uheldig og rammer mange ærlige politikere.
Kristin Halvorsen uttalte at bedriftseiere er så rike at de må bidra for å få statsbudsjettet og valgløftene til å gå i hop. Hvem er så disse rike som får ekstraregninga?? Dessverre er det høyeste sykefraværet innenfor det offentlige, og spesielt innenfor helse og omsorgsektoren.
For Vadsø Kommune utgjør regninga til Kristin Halvorsen 1 million. Vadsø kommunen har ikke et spesielt høyt sykefravær sammenlignet med andre kommuner. På landsbasis vil kostnaden for kommunene kunne komme opp i mot 1 milliard. Andre hun definerer som rike er våre 5 helseregioner. I helseregionene er det hektiske dager og dessverre et høyt sykefravær. Sykefraværet gir antagelig ytterligere 1 milliard i sykelønnskassa til Kristin og Jens. Når kommunene og helsesektoren må bære slike byrder går det naturligvis ut over tjenestetilbudet til deg og meg. Vi får bare håpe at det ikke fører til oppsigelser innenfor disse sektorene og at kommunene kutter på andre områder. Helse og omsorgsektoren bør skjermes.
I Finnmark har vi en bransje til som har høyt sykefravær, fiskeindustrien og da spesielt de som driver med filetproduksjon. En økning i sykelønnsutgiftene på 20% vil vel ikke hjelpe en bransje som allerede sliter med å få endene til å møtes. Fiskeindustrien er hjørnesteinsbedriften i mange små kystsamfunn.
Dette får meg til å tenke på noen av valgløftene til Jens, Kristin og Åslaug. Før valget sa de ofte at de skulle satse på kommunene, de skulle satse på helse og omsorg og de skulle satse på distriktene. Utrykket ”å gi med den ene handa og ta med den andre” er vel det som best kan beskrive situasjonen i kommunene, helseforetakene og distriktene. Satsning kan det i alle fall ikke kalles.
En annen begrunnelse som brukes for å endre sykelønnsordninga er at det vil bringe sykefraværet ned! Bjarne H. mener at arbeidsgiverne vil ta større ansvar for at folk holder seg friske med denne nye ordninga.
Hvor er mange av de som er langtidssykemeldt og hvordan få disse raskere frisk slik at Bjarne H. får oppfylt sitt ønske. Det er en kjensgjerning at mange ofte må vente flere måneder, ja opp til flere år for å komme seg inn på sykehusene for en behandling eller operasjon og restitusjonen etterpå. Hvordan kan arbeidsgiverne påvirke ventetidene ved sykehusene eller sørge for at restitusjonstiden etter en operasjon blir kortere? Jeg har dessverre ikke svaret. En mulighet kan jo være at arbeidsgivere kjøper plass på private sykehus, men den sosialistiske regjeringen er jo i mot private sykehus også.
De rødgrønne velgerne har god grunn til å være skuffet. Et av Jens sine valgløfter var at han ikke skulle røre sykelønna. Om han ikke klarer å holde løftene om å gjøre noe, så må han i det minste klare å holde et løfte om å ikke gjøre noe. Regjeringens snuoperasjon i sykelønnssaken svekker velgernes tillit til politikere. Det er svært uheldig og rammer mange ærlige politikere.
