Pressemelding
Finnmark Arbeiderparti - Helga Pedersen -
07.04.2005
Ta tilbake styringa
Landsmøteinnlegg av Helga Pedersen
- Jeg håper dette landsmøtet vil slå fast at vi ønsker å ta tilbake samfunnets styring over fiskeripolitikken, slik at det blir politikerne og ikke pengebøkene alene som skal bestemme hvordan fiskeressursene skal forvaltes og hvor folk skal bo. Det er et godt sosialdemokratisk prinsipp at beslutninger skal tas nærmest mulig dem det gjelder, sa fylkesordførerHelga Pedersen i sitt innlegg på DnA’s landsmøte torsdag.
Helga fortsatte:
- Dette prinsippet bør vi legge vekt på også i fiskeripolitikken ved at de folkevalgte i det enkelte fylke – eller region – får langt større innflytelse på hvordan fiskeripolitikken skal utformes der. Den løsning vi nå ser konturene i programmets fiskerikapittel vil være et skritt i riktig retning.
- Årets valgkamp vil bli et slag om framtida i det norske samfunnet. Vi står overfor mange viktige verdivalg. Et av de områdene der det er størst behov for kursendring, og der forskjellene mellom høyresidas og vår ideologi er aller tydeligst, er fiskeripolitikken.
- Mange av landets fremste muligheter finnes i havet; olje, gass, fisk og andre ressurser. Spørsmålet er hvordan vi bruke disse mulighetene til å skape gode, trygge og spennende liv for de som bor langs kysten, og bruke mulighetene til å skape inntekter i lokalsamfunn og nasjon. Vi trenger mennesker med gode idéer, som tenker nytt og som tør satse. De må ha støtte av forskning som bidrar til at flere muligheter åpner seg, og som gjør oss i stand til å se hvordan vi kan ta dem i bruk. Vi må legge til rette for produktutvikling og markedstenking, og sørge for at de kreative sjelene har trygghet nok til å satse.
- Men ikke minst så handler fremtida om at vi klarer å forvalte de rikdommene naturen har utstyrt oss med på en god måte. I dag er det offisiell norsk politikk at fisken er en ressurs som tilhører folket i fellesskap. I virkeligheta er imidlertid situasjonen en annen. Fiskekvoter privatiseres, kjøpes og selges. Tidligere har folk kunnet høste av den ressursen som svømte rett forbi stuedøra. Det har sikra arbeidsplasser på sjøen og på land. Dette er ikke lenger noen selvfølge. Det er ikke lenger noen sterke bindinger mellom geografi og muligheten til å fiske. Kommuner og lokalsamfunn som er helt avhengige av fiskerinæringa risikerer at fiskerettigheter blir solgt ut i stort omfang. Konsekvensene ser vi i form av fraflytting og arbeidsledighet – særlig i mitt fylke, men også andre steder i landet.
- Dessuten er inngangsbilletten blitt veldig høy for et ungt menneske som ønsker å bli fisker. Ikke bare må du investere i båt og redskap, men du må også betale hundretusener eller millioner av kroner bare for retten til å fiske. Jeg kjenner ikke mange ungdommer som har disse pengene på bok.
- Dette kan ikke fortsette! Det er et skrikende behov for en mye sterkere samfunnsmessig styring av fiskeripolitikken. Svein Ludvigsens oppskrift har vært mer markedsliberalisme. Det tåler ikke bosettinga langs kyst og i fjorder mer av, avsluttet Helga Pedersen sitt innlegg.
- Jeg håper dette landsmøtet vil slå fast at vi ønsker å ta tilbake samfunnets styring over fiskeripolitikken, slik at det blir politikerne og ikke pengebøkene alene som skal bestemme hvordan fiskeressursene skal forvaltes og hvor folk skal bo. Det er et godt sosialdemokratisk prinsipp at beslutninger skal tas nærmest mulig dem det gjelder, sa fylkesordførerHelga Pedersen i sitt innlegg på DnA’s landsmøte torsdag.
Helga fortsatte:
- Dette prinsippet bør vi legge vekt på også i fiskeripolitikken ved at de folkevalgte i det enkelte fylke – eller region – får langt større innflytelse på hvordan fiskeripolitikken skal utformes der. Den løsning vi nå ser konturene i programmets fiskerikapittel vil være et skritt i riktig retning.
- Årets valgkamp vil bli et slag om framtida i det norske samfunnet. Vi står overfor mange viktige verdivalg. Et av de områdene der det er størst behov for kursendring, og der forskjellene mellom høyresidas og vår ideologi er aller tydeligst, er fiskeripolitikken.
- Mange av landets fremste muligheter finnes i havet; olje, gass, fisk og andre ressurser. Spørsmålet er hvordan vi bruke disse mulighetene til å skape gode, trygge og spennende liv for de som bor langs kysten, og bruke mulighetene til å skape inntekter i lokalsamfunn og nasjon. Vi trenger mennesker med gode idéer, som tenker nytt og som tør satse. De må ha støtte av forskning som bidrar til at flere muligheter åpner seg, og som gjør oss i stand til å se hvordan vi kan ta dem i bruk. Vi må legge til rette for produktutvikling og markedstenking, og sørge for at de kreative sjelene har trygghet nok til å satse.
- Men ikke minst så handler fremtida om at vi klarer å forvalte de rikdommene naturen har utstyrt oss med på en god måte. I dag er det offisiell norsk politikk at fisken er en ressurs som tilhører folket i fellesskap. I virkeligheta er imidlertid situasjonen en annen. Fiskekvoter privatiseres, kjøpes og selges. Tidligere har folk kunnet høste av den ressursen som svømte rett forbi stuedøra. Det har sikra arbeidsplasser på sjøen og på land. Dette er ikke lenger noen selvfølge. Det er ikke lenger noen sterke bindinger mellom geografi og muligheten til å fiske. Kommuner og lokalsamfunn som er helt avhengige av fiskerinæringa risikerer at fiskerettigheter blir solgt ut i stort omfang. Konsekvensene ser vi i form av fraflytting og arbeidsledighet – særlig i mitt fylke, men også andre steder i landet.
- Dessuten er inngangsbilletten blitt veldig høy for et ungt menneske som ønsker å bli fisker. Ikke bare må du investere i båt og redskap, men du må også betale hundretusener eller millioner av kroner bare for retten til å fiske. Jeg kjenner ikke mange ungdommer som har disse pengene på bok.
- Dette kan ikke fortsette! Det er et skrikende behov for en mye sterkere samfunnsmessig styring av fiskeripolitikken. Svein Ludvigsens oppskrift har vært mer markedsliberalisme. Det tåler ikke bosettinga langs kyst og i fjorder mer av, avsluttet Helga Pedersen sitt innlegg.
