Pressemelding

Statssekretær, statsforvalter, ordfører og fylkestingsrepresentanter.

Kjære alle sammen.

Velkommen til en historisk begivenhet. Velkommen til konstitueringen av Finnmark fylkesting.

Som vi synger i den uoffisielle «nasjonalsangen» for Finnmark «i mella multebær og mygg» «En ekte finnmarking e trygg I mella multebær og mygg. Har en drøm. Men livet e nu bra som det er.». Og sånn e vi Finnmarkinga. Vi bit ofte tennern sammen. Og når stormen har løya sir vi alltid «Vi sto han av».

Finnmarking selv ønska ikke ei sammenslåing med Troms. Og i folkeavstemning i 2018 sa 87 prosent av Finnmarkingan sa nei til sammenslåing. Sammenslåinga blei allikavel gjennomført selv med stor motstand iblant Finnmarkingan. I dag står vi her etter at fylkan igjen snart er oppdelt. 01.01.2024 er fylket Troms og Finnmark historisk. Og Finnmark som eget fylke vil gjenoppstå.

I det her perspektivet er det viktig å huske på at det fins også stemmer som også var for sammenslåinga. Også i den her salen. Det skal man også ha respekt for. Samtidig er oppdelinga nå en realitet og Finnmark går igjen ei ny tid i møte.

Det er bare for de nye fylkestingspolitikeran og brette opp arman. Og selv om man er uenig så er æ helt sikker på at alle i denne salen vil Finnmark sitt beste. Man har kanskje ulike veia til målet. Men alle her har et genuint ønske på at man vil det beste for Finnmark.

I debattan som var på TV før valget kunne  det virke som at valge handla om Jonas, Erna, Vedum og Listhaug. Men dem man stemte på e naboen, presten, læreren til dattra di og sykepleieren. Folk som ønske å gjøre en forskjell for sitt lokalsamfunn og sitt fylke. De fleste politikera i Norge og i Finnmark gjør det på dugnad. Det syns æ alle uavhengig av politisk farge fortjene en klapp på skuldra for. Uten kommunikasjonfolk eller andre rådgiver. Ganske vakkert spør du mæ.

Vi har mye å være stolt av i Finnmark. Særlig vår historie. Tre stammers møte. Med det samiske, det kvenske og det norske.

Mange i Troms og Finnmark har vokst opp i 3 kultura. Med det kvenske, det norske og det samiske. For mange har det kanskje vært vanskelig å vite helt hvor man hører til.

Yksi, kaksi, kolme, neljä gjentok jeg etter bestemor i Lakselv. Som mange i Troms og Finnmark hadde jeg en bestemor som snakket kvensk eller finsk og samisk. En gjemt og hemmelig historie. Kvensk og samisk var «de voksnes språk» og skulle ikke læres videre til barna. Derfor lærte ikke min far seg kvensk og ikke undertegnende heller. Det føles av og til som om man har mista noe på veien. Historien var hemmelig og mørklagt.

Ingen har sagt det bedre i sangen «påfugl» enn den ikke fullt så kvenske gruppa, men fortsatt flerkulturelle Karpe.

«Jeg var alltid litt for hvit for mine, men litt for svart for dem

Mamma ba meg være stolt av meg og be dem klappe igjen

Du er fra overalt, passet ditt er regnbuen

Og de som ser deg endimensjonelt har valgt en feil fugl»

Den mørklagte og hemmelige historien om vårt fylke har hatt begynner endelig å komme frem i dagslyset og påfugler kan vise alle sine vakre farger og nyanser og historie. 

Og den historia skal vi alle bære med stolthet. Jeg tror også bestemor var stolt av sin finske bakgrunn. Verdensvant Finnmarking som hun var reiste hun rundt i hele verden, men kunne så vidt et ord engelsk. Når jeg spurte hun hvordan hun klarte seg ute i verden enten det var Thailand, Hellas eller indonesia uten å kunne et ord engelsk svarte ho at det gikk bare fint fordi ho «snakka bare finsk til dem».

I dag kan vi se vegskilt på norsk, samisk og kvensk. Det forteller en mye sannere historie om stedene vi passerer enn om skiltene kun stod på norsk.

Det forteller om flerspråklighet, en mangfoldig befolkning og mangfoldige liv.

Hvis æ kan gi et råd på veien så vil æ hente fram et sitat fra Arnulf Olsen fra min hjemkommune Hammerfest (det e mye bra folk fra Hammerfest), som var den første fylkesordføreren i Finnmark etter dagens organisering. I Finnmark fylkes historiebok fra 1840 til 1990 ble tidligere fylkesordfører Olsen sitert på at «Vi måtte lære oss å bli en ny sort politikere». Og det var nettopp det å se helheten, istedenfor kommune- eller særinteresser som ble mantraet.

Alle som e her i dag bor å leve i en kommune. Enten det er Tana, Alta, Vadsø eller Hammerfest. Man skal selvsagt ikke glemme kor man kommer fra.

Man representere ikke kommunen sin, men hele fylket. Det er viktig å ta med seg i det videre arbeidet.

Æ e helt sikker på at alle i denne salen ønsker det beste for Finnmark. Og at dokker alle også når det er nødvendig vil jobbe tverrpolitisk i lag der det trengs, og samtidig ha rom for gode og skarpe debatta der det e nødvendig. Men at man kan ha en god tone etterpå. Det er også en viktig og god verdi. Godt kollegialt samarbeid og en god tone når de viktige debattan i den her salen er ferdig.

Kjære alle sammen. Gratulerer med valget. Med stor tillitt påhviler også stort ansvar.

Lykke til med det viktige arbeidet framover.

Tusen takk for oppmerksomheten.

Da vil æ gi ordet til statssekretær Ole Gustav Narud