Pressemelding

Kommunene får tilskudd for hver elev de har i kommunen samt et tillegg for hver samisk elev og type undervisning som gis. Tana er et eksempel på hvordan en kommune kan vedta seg inn i et blindspor ved å vedta et "samisk for alle" tilbud som faller utenom alle samiske tilbud som er vedtatt og som danner grunnlag for tilskudd og hvor Sametinget kritiseres for ikke å ville finansiere dette.

- Det kan ikke være slik at Sametinget skal begynne å finansiere et eget fag i en kommune, sier Elisabeth Erke, da det allerede finnes finansieringsordninger for ulike nivå samisk.

I Norge har vi ca 630 000 grunnskoleelever. Av disse får rundt 2900 samisk språkopplæring i sør-, lule- eller nordsamisk. På barnehagenivå (1 til 6 år) er det ca 900 i hele landet som får et samiskspråklig tilbud.

Elisabeth Erke forteller at spesielt de barna som ikke har samisktalende foreldre, eller ikke er en del av et samiskspråklig miljø, kan slite med å lære seg språket. Men også de som bruker samisk hjemme, vil gjerne ha god førstespråksundevisning på skolen. Ved andrespråkundervisning er det to timer samisk i uka og dette er for lite. Det burde være 3-4 timer i uka. Denne situasjonen gjør det utfordrende for både elevene og lærer.