Pressemelding
Claus Jørstad, Finnmark FrP -
24.11.2011
Tannløs Nordområdesatsning
I forrige uke la vår utenriksminister frem en strategi/tiltakpsplan for nordområdesatsning. Dessverre er dette i beste tilfelle et tannløst skue, og egentlig en nordområdesatsning uten nordområdesatsning. Til nøds kan dette kalles ”nordområdepolitikk”, men det er det vel heller ikke.
Følgende tiltak er lagt frem:
-”Opprette et samordningsforum ledet av utenriksministeren med deltakelse av fylkesrådslederne i Nordland, Troms og Finnmark, samt sametingspresidenten, for å utveksle informasjon og styrke muligheten til gjennomføring av større prosjekter.”
Av alle punktene som er lagt frem, må dette være det eneste som konkret kan kalles for et tiltak, men hva kan atter et nytt supperåd tilføre? Mer krangel og uenighet, eller et kaffeslabberas for den politiske eliten?
-”Tilrettelegge for økt petroleumsvirksomhet i norsk del av det sørlige Barentshavet, blant annet ved å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet syd (sør for 74°30’ N).”
Er dette virkelig en del av nordområdesatsningen? Betyr det at regjeringen ikke ville satset enda mer på petroleum i Barentshavet hvis man ikke hadde hatt en spesifikk nordområdepolitikk?
-”Når det gjelder samferdsel ligger det 15 milliarder kroner i Nasjonal Transportplan 2010-2019 for Nordland, Troms og Finnmark, blant annet E6 vest for Alta (nye 320 millioner kroner). Totalkostnadsoverslaget for E6 vest for Alta er 1,2 milliarder kroner.”
Å kalle dette punktet for ”nordområdesatsning” er en hån. Når faktum i tillegg er at veien skal finansieres med bompenger, og det har vært klart de siste årene at veien IKKE ville blitt ferdigstillt uten bompenger, så er dette ikke nordområdesatsning. Dette er kun å kalles for ”Regjeringens bompengepolitikk også i nord”.
-”Samarbeide med Finland om tiltak for bærekraftig fiske og gjenoppbygging av svake laksebestander i Tanavassdraget.”
Igjen, dette kan ikke kalles Nordområdepolitikk. Den felles forvaltningen av Tana-elva strekker seg faktisk lengre tilbake enn Arbeiderpartiets maktærea, og hadde skjedd uavhengig av ”Nordområdesatsningen”.
-”Igangsette drift av ny værradar ved Gednje på Varangerhalvøya.”
Noe syrlig må jeg spørre om været hadde vært uinterressant dersom nordområdepolitikken ikke hadde vært en (påstått) viktig satsning for regjeringen...
-”Regjeringen går inn for å bygge en ny grensestasjon på Storskog i Sør-Varanger. Regjeringen vil komme tilbake til tidspunkt for gjennomføring.”
Her burde vel heller bompengepartiet AP føyd på følgende forbehold: ”Regjeringen kommer tilbake til saken når bompenger også her er avklart”.
Regjeringens, med AP i spissen, satsning på Nordområdene er stort sett luftige ord og svulstige taler. Om Nordområdene hadde vært en visjon for fremtiden, hadde satsningen vært dertil. Utbygging av infrastruktur for å øke aktivitet og næring i nord hadde vært en målsetting, og ikke en forsiktig tilnærming. La meg ramse opp en masse eksempler på politiske tiltak og handlinger som ville vært en satsning:
Forbedret infrastruktur med vei, med nye veikart og hevet veistandard, en konkret satsningplan på ønsket fremtidige kraftlinjer, militær satsning med økt tilstedeværelse, økt lokaldemokrati for både kommune og fylket (herunder mener jeg politisk ansvarsområde, og ikke supperåd ala tiltaket nevnt ovenfor), flere stimulerende tiltak for næring og industri (herunder rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere med nabolandene), og ikke minst økt politisk samarbeid på lokalt og regionalt plan med nabolandene.
Følgende tiltak er lagt frem:
-”Opprette et samordningsforum ledet av utenriksministeren med deltakelse av fylkesrådslederne i Nordland, Troms og Finnmark, samt sametingspresidenten, for å utveksle informasjon og styrke muligheten til gjennomføring av større prosjekter.”
Av alle punktene som er lagt frem, må dette være det eneste som konkret kan kalles for et tiltak, men hva kan atter et nytt supperåd tilføre? Mer krangel og uenighet, eller et kaffeslabberas for den politiske eliten?
-”Tilrettelegge for økt petroleumsvirksomhet i norsk del av det sørlige Barentshavet, blant annet ved å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet syd (sør for 74°30’ N).”
Er dette virkelig en del av nordområdesatsningen? Betyr det at regjeringen ikke ville satset enda mer på petroleum i Barentshavet hvis man ikke hadde hatt en spesifikk nordområdepolitikk?
-”Når det gjelder samferdsel ligger det 15 milliarder kroner i Nasjonal Transportplan 2010-2019 for Nordland, Troms og Finnmark, blant annet E6 vest for Alta (nye 320 millioner kroner). Totalkostnadsoverslaget for E6 vest for Alta er 1,2 milliarder kroner.”
Å kalle dette punktet for ”nordområdesatsning” er en hån. Når faktum i tillegg er at veien skal finansieres med bompenger, og det har vært klart de siste årene at veien IKKE ville blitt ferdigstillt uten bompenger, så er dette ikke nordområdesatsning. Dette er kun å kalles for ”Regjeringens bompengepolitikk også i nord”.
-”Samarbeide med Finland om tiltak for bærekraftig fiske og gjenoppbygging av svake laksebestander i Tanavassdraget.”
Igjen, dette kan ikke kalles Nordområdepolitikk. Den felles forvaltningen av Tana-elva strekker seg faktisk lengre tilbake enn Arbeiderpartiets maktærea, og hadde skjedd uavhengig av ”Nordområdesatsningen”.
-”Igangsette drift av ny værradar ved Gednje på Varangerhalvøya.”
Noe syrlig må jeg spørre om været hadde vært uinterressant dersom nordområdepolitikken ikke hadde vært en (påstått) viktig satsning for regjeringen...
-”Regjeringen går inn for å bygge en ny grensestasjon på Storskog i Sør-Varanger. Regjeringen vil komme tilbake til tidspunkt for gjennomføring.”
Her burde vel heller bompengepartiet AP føyd på følgende forbehold: ”Regjeringen kommer tilbake til saken når bompenger også her er avklart”.
Regjeringens, med AP i spissen, satsning på Nordområdene er stort sett luftige ord og svulstige taler. Om Nordområdene hadde vært en visjon for fremtiden, hadde satsningen vært dertil. Utbygging av infrastruktur for å øke aktivitet og næring i nord hadde vært en målsetting, og ikke en forsiktig tilnærming. La meg ramse opp en masse eksempler på politiske tiltak og handlinger som ville vært en satsning:
Forbedret infrastruktur med vei, med nye veikart og hevet veistandard, en konkret satsningplan på ønsket fremtidige kraftlinjer, militær satsning med økt tilstedeværelse, økt lokaldemokrati for både kommune og fylket (herunder mener jeg politisk ansvarsområde, og ikke supperåd ala tiltaket nevnt ovenfor), flere stimulerende tiltak for næring og industri (herunder rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere med nabolandene), og ikke minst økt politisk samarbeid på lokalt og regionalt plan med nabolandene.
