|
– Innkjøpspriser har stor betydning for dagligvarekjedenes lønnsomhet og mulighet til å konkurrere hardt mot andre dagligvarekjeder. Dersom noen dagligvarekjeder systematisk og over lengre tid får bedre betingelser enn andre, vil det kunne skade konkurransen. Vi må for all del unngå at forbrukeren sitter igjen med dårligere utvalg og høyere priser enn nødvendig, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Næringsministeren varslet 10. mai fire tiltak for å bidra til bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Ett av tiltakene var å se på mulighetene for regulering av prisdiskriminering. Bakgrunnen er at ulike innkjøpspriser kan bidra til økte etableringshindringer i dagligvaremarkedet, og under gitte betingelser, begrense konkurransen mellom eksisterende dagligvarekjeder.
To ulike forslag om forbud
– Vi ser at det er behov for å få på plass et nytt regelverk som gir Konkurransetilsynet mulighet til å håndheve konkurranseskadelig prisdiskriminering mer effektivt. Derfor foreslår vi nå to ulike alternativer til hvordan usaklig prisdiskriminering kan forbys, i tråd med Stortingets enstemmige vedtak, sier Vestre.
Regjeringen sender i dag på høring to forslag til hvordan prisdiskriminering kan forbys. Det første alternativet forbyr leverandører med vesentlig markedsmakt å prisdiskriminere uten at det kan begrunnes saklig.
Det andre alternativet forbyr usaklig prisdiskriminering dersom det begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. I dette forslaget åpnes det for at Konkurransetilsynet kan vurdere flere leverandørers avtaler under ett. Det kan bidra til en mer effektiv håndheving enn dagens regler.
Innebærer en viss risiko
En risiko ved å forby usaklig prisdiskriminering er at et forbud også kan ramme prisdiskriminering som ikke er skadelig for konkurransen, eller som er positiv for konkurransen og gir lavere priser til forbrukerne.
– Vi må bruke god tid og gjøre et grundig arbeid slik at forskriftene ikke får utilsiktede konsekvenser, for eksempel ved at man svekker incentivene til å fremforhandle bedre vilkår svekkes og at leverandørene i mindre grad vil ønske å gi rabatter. Derfor er det viktig at vi får høre alle gode argumenter for og imot et slikt forslag, sier næringsministeren.
Mer muskler til Konkurransetilsynet
I tillegg til forskriftsforslagene introduseres muligheten for å gi Konkurransetilsynet et nytt markedsetterforskningsverktøy. Nærmere beskrivelse og forslag til regulering av et slikt verktøy vil bli behandlet i et eget høringsnotat på et senere tidspunkt, men det gis mulighet for foreløpige innspill nå.
– Vi ønsker å gi Konkurransetilsynet bedre verktøy slik at de mer effektivt kan gripe inn mot konkurranseutfordringer i dagligvarebransjen, men også i andre bransjer. Det vil også kunne bidra til bedre konkurranse, som gir bedre utvalg i butikkene og forbrukerne mer for pengene, sier Vestre.
Tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen
Usaklig prisdiskriminering
Forslag til to måter prisdiskriminering kan forbys sendes på høring i dag, med høringsfrist 16. desember 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en foreløpig tilbakemelding innen 2022.
Forslag om å forby negative servitutter
Høringsfristen for regjeringen forslag om å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler som er egnet til å begrense konkurransen i dagligvaremarkedet var 5. oktober 2022, og Nærings- og fiskeridepartementet vurderer nå høringssvarene og videre prosess.
Utredning av egne merkevarer og vertikal integrasjon
Regjeringen vil utrede virkningene vertikal integrasjon og kjedenes egne merkevarer har for konkurransesituasjonen, prisene og utvalget i dagligvarebransjen. Arbeidet er startet opp i Nærings- og fiskeridepartementet, og et oppdrag om en ekstern utredning vil bli lyst ut i løpet av kort tid.
Markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet
Nærings- og fiskeridepartementet har påbegynt arbeidet med å utrede behovet for og eventuell utforming av et nytt markedsetterforskningsverktøy. Forslaget vil bli sendt på egen høring i vinter.
|
