Pressemelding
Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre -
09.10.2008
Tid for alvor – tid for Høyrepolitikk
Den internasjonale finanskrisen ruller over kloden. Hvert hjørne berøres. I vårt eget nordiske hjørne henvender den islandske statsministeren seg til den Allmektige da han avsluttet talen til sine landsmenn. Det er tid for alvor.
I lang tid har alt gått oppover i mange land, og i særdeleshet her hjemme. Da de rødgrønne tok over i 2005 skrev Dagsavisen at Jens Stoltenberg kom til ”duk og dekket bord”. Det var korrekt. Norge opplevde store problemer med høy rente og en drepende kronekurs i 2002. Den borgerlige regjeringen tok viktige, men upoulære grep: Det ble strammet inn i offentlig sektor, samtidig som det ble gitt viktig, stimulerende skattelettelse til det konkurranseutsatte næringslivet. Renten gikk ned. Bedrifter ble reddet. Jobber ble reddet. Familier beholdt huset.
De rødgrønne og Jens Stoltenberg har senere kunnet bade i en høykonjunktur, og skumme fløten av de sterkt økte skatteinntekter som vi sa ville komme – selv om vi satte skattesatsene ned! Fordi bedrifter og arbeidsplasser ble reddet var grunnlaget lagt for ny optimisme. Renten gikk ned. Skatteinntektene økte for Norge. Hvert eneste år under rødgrønt styre har skatteinntektene økt videre med flere titalls milliarder, så våre skattereduksjoner har styrket grunnlaget for velferden vår.
Men vår rødgrønne regjering har forsømt å forberede landet på dårligere tider. Høyre har gjennom de siste årenes høykonjunktur ved hver eneste korsvei foreslått at det skulle bli trukket i bremsen. Vi har foreslått strammere budsjetter enn det regjeringen har foreslått og fått vedtatt. Samtidig har vi, ved hvert statsbudsjett, kjempet for at mer av de offentlige midlene skulle benyttes til investeringer for fremtiden, konkret til skole, til høyere utdanning og forskning og til verdiskapende og mer effektiv samferdsel og infrastruktur. De rødgrønne har ikke evnet å prioritere. I deres verden betyr prioritere ”litt mer til alt og alle”. Slik har de skuslet bort de muligheter som lå i ”de syv fete år”. Nå kan vi stå overfor ”de syv magre år”.
Det er mitt håp og min tro at det alvor som nå senker seg over verdens politikere og over verdens næringsliv også her hjemme vil føre til en renessanse for en del konservative dyder som lenge har fortont seg som gammeldagse. La meg nevne: Nøkternhet, ansvarlighet og langsiktighet!
Som opposisjonspolitiker er det min plikt å adressere den dramatiske situasjonen også rent politisk. La det da være klart: Norge vil stå sterkere i denne og eventuelle fremtidige kriser med et sterkt Høyre i en borgerlig regjering fra 2009. De rødgrønne må bort. De evner ikke å prioritere. De evner ikke å kanalisere midler til investering for fremtiden. De forverrer krisen når de i sitt nylig fremlagte statsbudsjett – av alle ting – foreslår dramatisk å svekke egenkapitalsituasjonen i små og mellomstore norske bedrifter.
Jeg har hørt at vi i Høyre er så kjedelige. Men tiden kaller på en hel del ”kjedelige” og tøffe beslutninger. Høyres ledelse har de siste dagene gjort det krystallklart hvor vi står i den økonomiske politikken. Løssluppen uansvarlighet og massive overbud har aldri vært vår stil. Det kommer heller aldri til å bli vår stil.
La det være klart at følgende prioriteringer kommer til å være retningsgivende for Høyre når vi nå staker ut hovedlinjene i den økonomiske politikken som en borgerlig regjering må følge fra 2009: En klar vridning av de statlige midlene inn mot investeringssiden. Det betyr en øyeblikkelig suspendering av de rødgrønnes famøse ”hvileskjær” i norsk forskningspolitikk. Det betyr et krafttak over hele infrastruktur-feltet, både til veier og jernbane. Denne investeringssatsingen skal gjennomføres innenfor forsvarlige økonomiske rammer som er tilpasset den økonomiske situasjonen. Det vil også innebære mer fokus på effektivisering og mer forenkling av offentlig byråkrati og administrasjon. Sist, men ikke minst, vil vi redusere skatteregningen for bedrifter og vanlige mennesker. Vi vil igjen skape optimisme og investeringslyst i norsk næringsliv. Norge trenger god gammeldags Høyrepolitikk for å sikre langsiktig velferd.
Høyre er klare! Borgerlig regjering i 2009!
I lang tid har alt gått oppover i mange land, og i særdeleshet her hjemme. Da de rødgrønne tok over i 2005 skrev Dagsavisen at Jens Stoltenberg kom til ”duk og dekket bord”. Det var korrekt. Norge opplevde store problemer med høy rente og en drepende kronekurs i 2002. Den borgerlige regjeringen tok viktige, men upoulære grep: Det ble strammet inn i offentlig sektor, samtidig som det ble gitt viktig, stimulerende skattelettelse til det konkurranseutsatte næringslivet. Renten gikk ned. Bedrifter ble reddet. Jobber ble reddet. Familier beholdt huset.
De rødgrønne og Jens Stoltenberg har senere kunnet bade i en høykonjunktur, og skumme fløten av de sterkt økte skatteinntekter som vi sa ville komme – selv om vi satte skattesatsene ned! Fordi bedrifter og arbeidsplasser ble reddet var grunnlaget lagt for ny optimisme. Renten gikk ned. Skatteinntektene økte for Norge. Hvert eneste år under rødgrønt styre har skatteinntektene økt videre med flere titalls milliarder, så våre skattereduksjoner har styrket grunnlaget for velferden vår.
Men vår rødgrønne regjering har forsømt å forberede landet på dårligere tider. Høyre har gjennom de siste årenes høykonjunktur ved hver eneste korsvei foreslått at det skulle bli trukket i bremsen. Vi har foreslått strammere budsjetter enn det regjeringen har foreslått og fått vedtatt. Samtidig har vi, ved hvert statsbudsjett, kjempet for at mer av de offentlige midlene skulle benyttes til investeringer for fremtiden, konkret til skole, til høyere utdanning og forskning og til verdiskapende og mer effektiv samferdsel og infrastruktur. De rødgrønne har ikke evnet å prioritere. I deres verden betyr prioritere ”litt mer til alt og alle”. Slik har de skuslet bort de muligheter som lå i ”de syv fete år”. Nå kan vi stå overfor ”de syv magre år”.
Det er mitt håp og min tro at det alvor som nå senker seg over verdens politikere og over verdens næringsliv også her hjemme vil føre til en renessanse for en del konservative dyder som lenge har fortont seg som gammeldagse. La meg nevne: Nøkternhet, ansvarlighet og langsiktighet!
Som opposisjonspolitiker er det min plikt å adressere den dramatiske situasjonen også rent politisk. La det da være klart: Norge vil stå sterkere i denne og eventuelle fremtidige kriser med et sterkt Høyre i en borgerlig regjering fra 2009. De rødgrønne må bort. De evner ikke å prioritere. De evner ikke å kanalisere midler til investering for fremtiden. De forverrer krisen når de i sitt nylig fremlagte statsbudsjett – av alle ting – foreslår dramatisk å svekke egenkapitalsituasjonen i små og mellomstore norske bedrifter.
Jeg har hørt at vi i Høyre er så kjedelige. Men tiden kaller på en hel del ”kjedelige” og tøffe beslutninger. Høyres ledelse har de siste dagene gjort det krystallklart hvor vi står i den økonomiske politikken. Løssluppen uansvarlighet og massive overbud har aldri vært vår stil. Det kommer heller aldri til å bli vår stil.
La det være klart at følgende prioriteringer kommer til å være retningsgivende for Høyre når vi nå staker ut hovedlinjene i den økonomiske politikken som en borgerlig regjering må følge fra 2009: En klar vridning av de statlige midlene inn mot investeringssiden. Det betyr en øyeblikkelig suspendering av de rødgrønnes famøse ”hvileskjær” i norsk forskningspolitikk. Det betyr et krafttak over hele infrastruktur-feltet, både til veier og jernbane. Denne investeringssatsingen skal gjennomføres innenfor forsvarlige økonomiske rammer som er tilpasset den økonomiske situasjonen. Det vil også innebære mer fokus på effektivisering og mer forenkling av offentlig byråkrati og administrasjon. Sist, men ikke minst, vil vi redusere skatteregningen for bedrifter og vanlige mennesker. Vi vil igjen skape optimisme og investeringslyst i norsk næringsliv. Norge trenger god gammeldags Høyrepolitikk for å sikre langsiktig velferd.
Høyre er klare! Borgerlig regjering i 2009!
