Pressemelding
Tore Olaussen, leder i Utdanningsforbundet Finnmark -
12.01.2009
Tid for oppussing av skolebygg og svømmebasseng i Finnmark
Høsten 2008 nådde den internasjonale finanskrisen også Norge, og nå på nyåret skal regjeringen presentere en ny krisepakke for å motvirke økende antall konkurser og lav byggevirksomhet. Nå må kommunene og fylkeskommunen i Finnmark utnytte den såkalte finanskrisen og søke rentefrie lån til investering i skolebygg og svømmebasseng. Pengene fins der. På grunn av lav byggevirksomhet er det nå også en god tilgang på bygningsarbeidere. Vår oppfordring til regjeringen er at de utvider rammen på 15 milliarder som er vedtatt gitt som lån i kommende 8-års periode.
Regjeringen etablerte før nyttår en ny ordning for investering i skolebygg og svømmeanlegg. Investeringsrammen for kommuner og fylkeskommuner vil være på 15 milliarder kroner over åtte år. To milliarder vil kunne brukes i 2009. Ordningen skal forvaltes gjennom Husbanken og innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til rehabilitering og investering i skolebygg og svømmeanlegg, og at staten dekker alle rentekostnadene.
Dette viser at regjeringen har begynt å ta tak i problemene som eksisterer rundt om i skole - Norge. Finnmark har, som resten av landet, store utfordringer i forhold til kvaliteten på skolebygg, svømmebasseng og ventilasjonsanlegg.
Kommunenes Sentralforbund har kartlagt skolebygg over hele landet og funnet fuktskader, manglende ventilasjon og tak som lekker. Barn og unges arbeidsplasser forfaller. 3000 skolebygg over hele landet er kartlagt. Det vil koste nesten 65 milliarder kroner å pusse opp skolebyggene iflg. rapporten.
20 % av norske skolebygg har meget dårlige ventilasjonsanlegg. I tillegg til å tallfeste vedlikeholdsbehovet, skriver rapporten også om årsakene til forfallet og hva som kan gjøres.
Investeringsrammen på 15 mrd kroner kan brytes ned på hver enkelt kommune og fylkeskommunene. Fordelingen er basert på elevtall for 2001 og tallene må derfor brukes med forbehold om justerte elevtall. Innenfor investeringsrammen vil hver kommune få kompensert sine renteutgifter med utgangspunkt i en løpetid på 20 år. For eksempel kan Sør-Varanger kommune låne ca 28 mill kroner for å investere i skolebygg og svømmebasseng. Rentekompensasjonen som kommunen vil motta over 20 år vil summere seg til ca 20 mill kroner. Grovt sett kan man da ha som tommelfingerregel at rentekompensasjon fra staten vil dekke nesten 75 pst av investeringsrammen.
I økonomiske nedgangstider er det klokt å bruke statens penger for å holde hjulene i gang. Det er blitt ledig arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen. Oppussingen av skolebygg er derfor også et godt arbeidsmarkedstiltak. Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er som vi vet full sysselsetting. Et krafttak for renovering av skolebygg og svømmebasseng vil derfor være en godt tiltak.
Investeringsbehovet og arbeidskraften er der. Sannsynligvis vil midlene som regjeringen har bevilget ikke strekke til, men det vil være et godt utgangspunkt. På grunn av finanskrisen og faren for høyere arbeidsledighet, bør regjeringen derfor utvide investeringsrammen utover de 15 milliarder som allerede er gitt. Da kan man få en etterlengtet oppgradering av skolebygg og svømmebasseng samtidig som man motvirker konkurs og arbeidsledighet innenfor bygg- og anleggsbransjen.
Regjeringen etablerte før nyttår en ny ordning for investering i skolebygg og svømmeanlegg. Investeringsrammen for kommuner og fylkeskommuner vil være på 15 milliarder kroner over åtte år. To milliarder vil kunne brukes i 2009. Ordningen skal forvaltes gjennom Husbanken og innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til rehabilitering og investering i skolebygg og svømmeanlegg, og at staten dekker alle rentekostnadene.
Dette viser at regjeringen har begynt å ta tak i problemene som eksisterer rundt om i skole - Norge. Finnmark har, som resten av landet, store utfordringer i forhold til kvaliteten på skolebygg, svømmebasseng og ventilasjonsanlegg.
Kommunenes Sentralforbund har kartlagt skolebygg over hele landet og funnet fuktskader, manglende ventilasjon og tak som lekker. Barn og unges arbeidsplasser forfaller. 3000 skolebygg over hele landet er kartlagt. Det vil koste nesten 65 milliarder kroner å pusse opp skolebyggene iflg. rapporten.
20 % av norske skolebygg har meget dårlige ventilasjonsanlegg. I tillegg til å tallfeste vedlikeholdsbehovet, skriver rapporten også om årsakene til forfallet og hva som kan gjøres.
Investeringsrammen på 15 mrd kroner kan brytes ned på hver enkelt kommune og fylkeskommunene. Fordelingen er basert på elevtall for 2001 og tallene må derfor brukes med forbehold om justerte elevtall. Innenfor investeringsrammen vil hver kommune få kompensert sine renteutgifter med utgangspunkt i en løpetid på 20 år. For eksempel kan Sør-Varanger kommune låne ca 28 mill kroner for å investere i skolebygg og svømmebasseng. Rentekompensasjonen som kommunen vil motta over 20 år vil summere seg til ca 20 mill kroner. Grovt sett kan man da ha som tommelfingerregel at rentekompensasjon fra staten vil dekke nesten 75 pst av investeringsrammen.
I økonomiske nedgangstider er det klokt å bruke statens penger for å holde hjulene i gang. Det er blitt ledig arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen. Oppussingen av skolebygg er derfor også et godt arbeidsmarkedstiltak. Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er som vi vet full sysselsetting. Et krafttak for renovering av skolebygg og svømmebasseng vil derfor være en godt tiltak.
Investeringsbehovet og arbeidskraften er der. Sannsynligvis vil midlene som regjeringen har bevilget ikke strekke til, men det vil være et godt utgangspunkt. På grunn av finanskrisen og faren for høyere arbeidsledighet, bør regjeringen derfor utvide investeringsrammen utover de 15 milliarder som allerede er gitt. Da kan man få en etterlengtet oppgradering av skolebygg og svømmebasseng samtidig som man motvirker konkurs og arbeidsledighet innenfor bygg- og anleggsbransjen.
