Pressemelding
Anne Marit Bjørnflaten, leder for justiskomiteen -
21.12.2006
Til kamp mot menneskehandel
I romanen ”Et glass melk takk”, som nylig er utgitt av Herbjørg Wassmo, forteller forfatteren om 15 år gamle Dorte fra Litauen. Hun drømmer ikke om mye, om bakerens sønn, om faren som døde alt for tidlig, og om litt mindre fattigdom. Derfor er tilbudet om å reise til Stockholm i smug for å jobbe på en restaurant så fristende. Hun kan nesten ikke tro at det er henne som er på vei mot denne nye framtida – i en Audi med vinduer som ikke lar seg åpne.
Dorte ender opp i Norge som tvangsprostituert. Ett av mange navnløse offer for vår tids slavehandel – der kyniske bakmenn handler med mennesker av reine profitthensyn. Etter hvert begynner Dorte å risse seg i armen for hver kunde. Til slutt blir armen bare et stripete skinnstykke.
Vi vet ikke hvor mange i samme sitasjon som Dorte det finnes i Norge i dag. Men vi vet at tusenvis av kvinner, barn og menn hvert år blir ofre for menneskehandel. Vi vet også at handelen trolig øker, og at det er blitt anslått at handel med mennesker er den nest største illegale næringa i verden, nest etter handel med våpen.
I Soria Moria-erklæringa sier det rødgrønne flertallet at vi vil bekjempe alle former for menneskehandel. Derfor er jeg glad for at justisministeren har lagt fram en ny handlingsplan mot menneskehandel, med 38 tiltak, hvorav 17 er nye.
Hovedfokuset i planen er på menneskehandel for prostitusjon, men både barneperspektivet, tvangsarbeid og illegal handel med organer er områder regjeringa vil prioritere høyere. Blant annet vil vi gjøre mer for å hindre at mindreårige barn skal forsvinne fra mottak.
Det er også viktig for det rødgrønne stortingsflertallet å redusere de bakenforliggende årsakene til menneskehandel, som fattigdom, konflikter og manglende likestilling. Derfor er det også viktig for oss å øke bistandsinnsatsen – nettopp for å styrke særlig kvinners situasjon slik at de blir mindre sårbare for rekruttering.
Et av de viktigste tiltakene som vi igangsetter for å få kvinner ut av tvangsprostitusjon, og for å få tatt bakmennene, er å utvide refleksjonsperioden til seks måneder. I tillegg vil vi innvilge ett års midlertidig arbeidstillatelse hvis et antatt offer for menneskehandel har brutt med miljøet bak menneskehandelen, og det innledes politietterforskning mot bakmennene.
Vi ønske også å styrke tilbudet om helsehjelp og trygge bosteder fordi vi erfaringsmessig vet at det er lettere å få tillit hos ofre for menneskehandel gjennom denne type tilbud, og fordi dette er essensielle behov ofrene har, hvis de skal kunne bryte med miljøene bak menneskehandelen.
Det skal også foretas en gjennomgang av politiets innsats mot menneskehandel. Den oppsøkende virksomheta i prostitusjonsmiljøene skal intensiveres i alle politidistrikt, med et særlig fokus på Oslo. Det nye metodeutvalget vil også bli pålagt å utrede om politiet skal sikres adgang til å ta i bruk særskilte etterforskningsmetoder, anonym vitneførsel og spesielle avhørsformer for å avdekke menneskehandelsaker.
Vi ønsker også en gjennomgang av våre nabolands lovgivning på dette feltet, blant annet for å se på effekten av kriminalisering. Men jeg vil også understreke at min oppfatning er at prostitusjon først og fremst må bekjempes med sosialpolitiske virkemidla, og ikke kriminalpolitiske.
I etterordet til romanen sin, skriver Herbjørg Wassmo: En særlig takk til de unge kvinnene som tar belastningen med å vitne mot sine overgripere. Vi skylder dem beskyttelse, hjelp og respekt. Vi må sette alt inn for å stoppe overgrep og slavehandel. Sjelden har jeg vært mer enig.
Dorte ender opp i Norge som tvangsprostituert. Ett av mange navnløse offer for vår tids slavehandel – der kyniske bakmenn handler med mennesker av reine profitthensyn. Etter hvert begynner Dorte å risse seg i armen for hver kunde. Til slutt blir armen bare et stripete skinnstykke.
Vi vet ikke hvor mange i samme sitasjon som Dorte det finnes i Norge i dag. Men vi vet at tusenvis av kvinner, barn og menn hvert år blir ofre for menneskehandel. Vi vet også at handelen trolig øker, og at det er blitt anslått at handel med mennesker er den nest største illegale næringa i verden, nest etter handel med våpen.
I Soria Moria-erklæringa sier det rødgrønne flertallet at vi vil bekjempe alle former for menneskehandel. Derfor er jeg glad for at justisministeren har lagt fram en ny handlingsplan mot menneskehandel, med 38 tiltak, hvorav 17 er nye.
Hovedfokuset i planen er på menneskehandel for prostitusjon, men både barneperspektivet, tvangsarbeid og illegal handel med organer er områder regjeringa vil prioritere høyere. Blant annet vil vi gjøre mer for å hindre at mindreårige barn skal forsvinne fra mottak.
Det er også viktig for det rødgrønne stortingsflertallet å redusere de bakenforliggende årsakene til menneskehandel, som fattigdom, konflikter og manglende likestilling. Derfor er det også viktig for oss å øke bistandsinnsatsen – nettopp for å styrke særlig kvinners situasjon slik at de blir mindre sårbare for rekruttering.
Et av de viktigste tiltakene som vi igangsetter for å få kvinner ut av tvangsprostitusjon, og for å få tatt bakmennene, er å utvide refleksjonsperioden til seks måneder. I tillegg vil vi innvilge ett års midlertidig arbeidstillatelse hvis et antatt offer for menneskehandel har brutt med miljøet bak menneskehandelen, og det innledes politietterforskning mot bakmennene.
Vi ønske også å styrke tilbudet om helsehjelp og trygge bosteder fordi vi erfaringsmessig vet at det er lettere å få tillit hos ofre for menneskehandel gjennom denne type tilbud, og fordi dette er essensielle behov ofrene har, hvis de skal kunne bryte med miljøene bak menneskehandelen.
Det skal også foretas en gjennomgang av politiets innsats mot menneskehandel. Den oppsøkende virksomheta i prostitusjonsmiljøene skal intensiveres i alle politidistrikt, med et særlig fokus på Oslo. Det nye metodeutvalget vil også bli pålagt å utrede om politiet skal sikres adgang til å ta i bruk særskilte etterforskningsmetoder, anonym vitneførsel og spesielle avhørsformer for å avdekke menneskehandelsaker.
Vi ønsker også en gjennomgang av våre nabolands lovgivning på dette feltet, blant annet for å se på effekten av kriminalisering. Men jeg vil også understreke at min oppfatning er at prostitusjon først og fremst må bekjempes med sosialpolitiske virkemidla, og ikke kriminalpolitiske.
I etterordet til romanen sin, skriver Herbjørg Wassmo: En særlig takk til de unge kvinnene som tar belastningen med å vitne mot sine overgripere. Vi skylder dem beskyttelse, hjelp og respekt. Vi må sette alt inn for å stoppe overgrep og slavehandel. Sjelden har jeg vært mer enig.
