Pressemelding
Helga Pedersen, parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet -
19.08.2010
Tillit til fellesskolen
I disse dager møtes lærere og elever over hele landet for å gå i gang med et nytt skoleår. Grunnskoleløpet består av ti viktige og avgjørende år. For eleven. For de foresatte. For lokalmiljøet. Ja, for hele det norske samfunnet er en velfungerende grunnskole helt avgjørende.
Da er det betryggende at omtrent hele befolkningen støtter en offentlig skole for alle fremfor private skoler for noen få. En undersøkelse viser at over 82 prosent er enig i at grunnskolen i størst mulig grad bør utføres i offentlig regi. Det er ikke uten grunn.
Nordmenn ønsker ikke et todelt samfunn.
Erfaringer fra andre land viser at når bruken av private skoler øker, øker også de sosiale forskjellene mellom skolene. De borgerlige partiene og Frp prøvde under Bondevik-regjeringen å sette i gang den største privatiseringen av norsk skole i moderne tid. Høyres utdanningsminister Kristin Clemet var lynsnar med å gi tillatelse til en rekke privatskoler like før hun selv måtte gå av høsten 2005. Heldigvis fikk den rødgrønne regjeringen stoppet privatiseringsplanene.
John Bauer-gymnasene skulle være et monument for høyrepartienes privatskoler. Men monumentet begynte raskt å slå sprekker. John Bauer-gymnaset i Oslo leverte dårligere og dårligere undervisning, og i 2008 gikk privatskolen konkurs. Det kom frem at skolen hadde drevet i strid med loven og tatt ut stor privat fortjeneste på skoledriften. John Bauer presenterte ingen pedagogiske alternativer, og de gikk heller ikke inn i skolemarkedet av idealistiske grunner.
Den offentlige fellesskolen har en sentral rolle i utviklingen av barn og unges faglige og sosiale ferdigheter. 97,4 % av alle norske grunnskoleelever får sin undervisning i den offentlige skolen. For at den offentlige grunnskolen skal fortsette å gjøre seg fortjent til den høye tilliten, er det viktig at skolen videreutvikles med tanke på kvalitet i undervisningen. Det viktigste virkemiddelet for å hindre et todelt skolesystem er å sørge for at foreldrene er trygge på at deres barn får den beste undervisningen i den offentlige skolen.
Mye er bra i den offentlige skolen, men utfordringer finnes. På videregående nivå er høyt frafall det viktigste problemet som krever nye tiltak og løsninger. Nøkkelen er å ta tak tidlig. Derfor øker vi innsatsen i skolen.
I skoleåret 2008 ble timetallet økt med til sammen 5 uketimer fordelt på 1.-4. trinn. Av de fem timene går to timer til norsk, to timer til matematikk og en time til engelsk. Fra høsten 2009 ble skoledagen ytterligere utvidet med to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Dette skal gi grunnlag for en mer variert skoledag og bedre læringsutbytte for elevene.
De fleste foreldre slår ring om fellesskolen og velger den offentlige skolen til det mest dyrebare de har – sine barn. Det er jeg glad for.
Da er det betryggende at omtrent hele befolkningen støtter en offentlig skole for alle fremfor private skoler for noen få. En undersøkelse viser at over 82 prosent er enig i at grunnskolen i størst mulig grad bør utføres i offentlig regi. Det er ikke uten grunn.
Nordmenn ønsker ikke et todelt samfunn.
Erfaringer fra andre land viser at når bruken av private skoler øker, øker også de sosiale forskjellene mellom skolene. De borgerlige partiene og Frp prøvde under Bondevik-regjeringen å sette i gang den største privatiseringen av norsk skole i moderne tid. Høyres utdanningsminister Kristin Clemet var lynsnar med å gi tillatelse til en rekke privatskoler like før hun selv måtte gå av høsten 2005. Heldigvis fikk den rødgrønne regjeringen stoppet privatiseringsplanene.
John Bauer-gymnasene skulle være et monument for høyrepartienes privatskoler. Men monumentet begynte raskt å slå sprekker. John Bauer-gymnaset i Oslo leverte dårligere og dårligere undervisning, og i 2008 gikk privatskolen konkurs. Det kom frem at skolen hadde drevet i strid med loven og tatt ut stor privat fortjeneste på skoledriften. John Bauer presenterte ingen pedagogiske alternativer, og de gikk heller ikke inn i skolemarkedet av idealistiske grunner.
Den offentlige fellesskolen har en sentral rolle i utviklingen av barn og unges faglige og sosiale ferdigheter. 97,4 % av alle norske grunnskoleelever får sin undervisning i den offentlige skolen. For at den offentlige grunnskolen skal fortsette å gjøre seg fortjent til den høye tilliten, er det viktig at skolen videreutvikles med tanke på kvalitet i undervisningen. Det viktigste virkemiddelet for å hindre et todelt skolesystem er å sørge for at foreldrene er trygge på at deres barn får den beste undervisningen i den offentlige skolen.
Mye er bra i den offentlige skolen, men utfordringer finnes. På videregående nivå er høyt frafall det viktigste problemet som krever nye tiltak og løsninger. Nøkkelen er å ta tak tidlig. Derfor øker vi innsatsen i skolen.
I skoleåret 2008 ble timetallet økt med til sammen 5 uketimer fordelt på 1.-4. trinn. Av de fem timene går to timer til norsk, to timer til matematikk og en time til engelsk. Fra høsten 2009 ble skoledagen ytterligere utvidet med to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Dette skal gi grunnlag for en mer variert skoledag og bedre læringsutbytte for elevene.
De fleste foreldre slår ring om fellesskolen og velger den offentlige skolen til det mest dyrebare de har – sine barn. Det er jeg glad for.
