Pressemelding

Nordnorsk debatt om folketallsutvikling:

Tør vi å støtte fødende kvinner i Finnmark?

Folketallet i distriktene stuper. Fødselstallene raser nedover. Verst er det i Nord-Norge og Finnmark spesielt. Fødselstallet i Finnmark har halvert seg de siste 30 år. Da er det vel ikke noe rart at befolkningstallene stuper ute på kysten og i distriktene. Må vi bare akseptere dette eller er det noe vi kan gjøre for å snu utviklinga?

I en interessant kronikk skriver Anne Eskild, professor ved klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, om de utfordringer vi står overfor i distrikts-Norge. Bekymringa i saken er nemlig at «uten barneflokker stanser Norge». Men ikke bare hun er bekymret over situasjonen. Distriktsdemografiutvalget, som Victor D. Normann ledet, la fram en rapport før jul med samme bekymringer. Også de mener man kan endre utviklinga dersom det lages en aktiv og ny distriktspolitikk. Men vil vi det? Tør vi å satse på en ny og annerledes distriktspolitikk som snur utviklinga?
Vi har ikke noe valg, er min påstand. Men da må vi satse på at barnefødsler øker. Vi må satse på de unge kvinnene og de unge familier i distriktene, og spesielt i Finnmark. Et radikalt tiltak må til for at barneflokkene igjen blir å finne rundt husene og i Finnmarks gater. Finnmarks jenter må få godt betalt for å føde barn!

La meg sitere professor Eskild litt til: «Befolkningen er hva vi har og hvem vi er. Men det fødes ikke lenger nok barn til å opprettholde befolkningen og familiene i distriktene. Vi har gjort oss avhengige av import av arbeidskraft, også arbeidskraft til å føde barn. Demografiutvalget burde kanskje også ha stilt disse to spørsmålene: Hvorfor får kvinner færre barn? Og hva skal til for at flere barn blir født?»

To meget konkrete og viktige spørsmål. Foreløpig tør ikke myndighetene å satse nok på de unge kvinner. Som oftest kommer lange forklaringer og utredninger om tradisjonelle politiske tiltak når det spørres om hva skal gjøres. Hittil har ikke det hjulpet stort. Statistikken taler sitt klinkende klare språk. Barnefødslene i Finnmark er halvert siden 1990-tallet!

Endringa i samfunnet gjør at de jenter som får barn blir stadig eldre før de føder, og de føder færre barn. Endringer innen utdanning og samfunnsliv – arbeidslinja, hvor alle skal i lønnet arbeid - har bidratt til dette. På mange måter en ønsket politikk – uten at man helt har innsett konsekvensene. Dette, sammen med en sentraliseringspolitikk hvor folk klumper seg sammen i våre sentra, har bidratt til dette. Nå innser myndighetene resultatene av politikken og nedsetter utvalg som skal utrede tiltak som kan endre på denne utviklinga. Men det er ikke nok. Det er her de unge kvinner kommer inn. Dersom det satses på at dagens kvinner i 20-årene, kan vi få til endringer. Kvinner som er i 20-årene rekker å føde flere enn 1,53 barn – som er gjennomsnittet i dag per kvinne. Jeg tror dette vil være et avgjørende tiltak, om vi virkelig ønsker å snu utviklinga med befolkningsnedgang i Finnmark.

Hva må vi gjøre?
Vi kan ta erfaring fra tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, og tiltakene der.
«De personrettede virkemidlene; skattelette, nedskriving av studielån og økt barnetrygd virker både rekrutterende og bostabiliserende for aldersgruppen 18-40 år, og særlig for de med høyere utdanning.» Dette er konklusjonene til Norut Alta som sammen med Menon gjennomgått virkemidlene i tiltakssonen. Men dette er ikke nok, viser statistikken. Vi må ha enda flere dristige og radikale tiltak. Økt økonomisk støtte ved fødsel for alle i tiltakssonen. Likestilling av de som er utenfor lønnet arbeid med de som er i lønnet arbeid, er ett tiltak. Å føde og ha omsorgsarbeid for barn må bli ansett som minst like viktig som å ha lønnet arbeid. Et arbeid som krever hardt arbeid i 10-20 år. Derfor må de kvinner som blir hjemme og velger «fødselskarrieren» anses som arbeidende kvinner og opptjene vanlige pensjonspoeng. Ingen fortjener å sitte som gamle fattiglus på minstepensjon etter å ha valgt fødsel og familie framfor lang utdannelse og arbeidskarriere. Dagens økonomiske system belønner ikke kvinner som har barnefødsler og omsorgsarbeid som sitt arbeid. Her må endringen komme!

Endringer i statlige overføringer har kommet slik at de som er i arbeid og benytter seg av barnehager, er de som vinner. 
«Tidligere monnet barnetrygd og trygd til enslige forsørgere i et husholdningsbudsjett, særlig i distriktene hvor bo- og levekostnadene er lavere enn i byene», skriver Eskild i sin kronikk.

Hun viser til at i Polen har de laget en ordning som gir skattefri støtte for hvert barn under 18 år som tilsvarer omtrent 12 prosent av en gjennomsnittlig lønnsinntekt. Et tiltak som har ført til at antall fødsler steg og barnefattigdom ble redusert.  

Dersom vi skal få opp fødselstallene i Finnmark er dette tiltak som må velges. Folketallet vil ellers synke og distriktene blir «vakre gamlehjem og kirkegårder», for å sitere Normann. Sånn vil vi ikke ha det. Finnmark er et potent fylke med kjempestore ressurser og et friskt folk med framtidstro. Derfor må våre stortingspolitikere løfte inn dette tiltaket. Satsing på Finnmarks unge kvinner – og med påfølgende barneskrik og latter -  vil løfte vårt fylke til nye høyder. Tør vi ta utfordringen?!