Pressemelding

SOS-barnebyer - 15.09.2016

Tørken tvinger foreldre til å forlate barna i dagevis

Store deler av befolkningen i Malawi lever av jordbruk, og når tørken rammer året etter at flommen ødela avlingene, befinner fattige familier seg i en desperat situasjon. Foto: SOS-barnebyer

Flom i fjor. Tørke i år. Det er så ille i Malawi at barn blir overlatt til seg selv i dagevis fordi foreldrene må gå langt for å skaffe mat. De eldste barna avbryter skolegangen for å passe yngre søsken.

Store deler av befolkningen i Malawi lever av jordbruk, og når tørken rammer året etter at flommen ødela avlingene, befinner fattige familier seg i en desperat situasjon.

Starter opp nødhjelp

I tre av de verst rammede områdene sør i Malawi jobber SOS-barnebyer på spreng for å hjelpe de fattigste familiene. Mange familier bor på steder med lite dyrkbar jord og matvareprisene stiger raskt. SOS-barnebyer intensiverer nødhjelpsarbeidet og ber om internasjonal støtte. SOS-barnebyer Norge er blant bidragsyterne til dette arbeidet.

I mai erklærte regjeringen i Malawi nasjonal tørkekatastrofe. En høy andel av landets innbyggere trues av matmangel og påfølgende underernæring. Leder for SOS-barnebyer i Malawi, Smart Namagonya, forklarer hvorfor de går en kritisk høst og vinter i møte.

- Over 60 prosent av familiene vi hjelper i Ngabu, Lilongwe og Blantyre har allerede gått tom for mat på grunn av flommen i fjor og de økte matvareprisene. Råvaremangelen som nå oppstår på grunn av tørken gjør at vi ser en ytterligere forverring hos kriserammede familier. Jeg vil anslå at så mange som 90 prosent av familiene i programmet vårt står uten mat i november.

Han snakker om drøyt 6000 familier og deres barn. Namagonya minner også om en glemt dimensjon av flom- og tørkekatastrofen.

- Mange av disse familiene brukte sine små reserver til å gjenoppbygge hus for å gi barna sine et trygt hjem. Nå rammer en ny katastrofe, og de har ingenting å møte den med. Derfor reiser stadig flere voksne ifra barna og er lenge borte for å tjene penger til mat. De eldste barna i en søskenflokk avslutter derfor skolegangen fordi de må ta vare på småsøsken. De er alene, uten noen voksne til å passe på seg, uten mat.

Familiene vi hjelper bor i utkanten av urbane områder, og her er ikke jorda dyrkbar. Høyere priser fører til at flere tar opp lån for å kjøpe mat. Noen prøver å selge sine få eiendeler, eller de bruker penger som skulle gått til skole og helse.

Myndighetene må bli bedre

Det kan virke nærmest umulig å takle naturkatastrofene som herjer landet. Men noen tiltak virker likevel forebyggende.

- Vi starter spare- og lånegrupper, igangsetter yrkesopplæring som er tilpasset behovet i markedet. Slik kan de tjene og spare penger til fremtidige kriser. Familier som har dyrkbar jord mottar planter og frø som tåler mye tørke. Siden behovet for hjelp øker, er vi avhengig av støtte utenfra, uttrykker Smart, og fortsetter:

- Myndighetene i Malawi må bli mye bedre på katastrofeberedskap for å forebygge det som nå skjer. Samfunnet må få en struktur som gjør innbyggerne i stand til å benytte seg av nødhjelp og andre støtteordninger, slik at naturkatastrofer ikke rammer barna våre så hardt som nå.

Siden landet ikke selv klarer å takle de store utfordringene, planlegger SOS-barnebyer en innsamlingsaksjon til SOS-barnebyer Malawi sitt arbeid for å hjelpe de barna som er hardest rammet. Hjelpearbeidet vil være utdeling av næringsrik mat til fattige familier og de som lider av sykdommer som hiv og aids og andre kroniske lidelser. Det inkluderer også arbeid for beskyttelse av barn, funksjonshemmede og kvinner mot overgrep, utnytting og diskriminering.

Bedre hverdag for noen

Til tross for krisen finnes det noen lyspunkter. Etter flommen har familieprogrammene ført til at 620 familier og 2500 barn har fått en bedre hverdag. Barna viser også framgang på skolen. I tillegg har frivilliggrupper i flere samfunn blitt stiftet for å kunne ta vare på barn som står i fare for å miste omsorg som følge av naturkatastrofer.

SOS-barnebyer i Malawi er en pådriver for å få en oversikt over barn i landet som lever uten tilstrekkelig omsorg. I samarbeid med myndigheter, religiøse ledere, politi, sentrale samfunnsaktører, frivillige og andre organisasjoner, leder de arbeidet som fører til bevisstgjøring om barnas situasjon og åpenhet mellom aktørene. Målet er å kunne jobbe mer effektivt og gi flere barn en bedre oppvekst i et land som aldri ser ut til å slippe unna de største katastrofene.