Pressemelding

Denne våren og sommeren har det vært en opphetet debatt om transpersoner. Det har kommet mange nedslående argumenter som viser manglende respekt for og fordommer. Det er trist å lese at transpersoner og talspersoner defineres som «transaktivister», at utfordringer knyttet til kjønnsorientering sees på som mote eller fremstilles som en ideologi. Debatten blir platt når den ender i spørsmålet om hvilken garderobe transseksuelle skal bruke. 

Her er et utvalg av virkelige og dyptgripende problemer for transepersoner: Ifølge en undersøkelse fra Karolinska Institutet i Stockholm blir 20 prosent av de spurte transepersonene utsatt for hatvold. 30 prosent har blitt utsatt for seksuelle overgrep. 33 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv (hvor mange som fikk det til, sier ikke undersøkelsen noe om). 40 prosent av de spurte unngår å søke hjelp fra det offentlige fordi de frykter for ikke å bli tatt alvorlig. 65 prosent har unngått hverdagslige aktiviteter på grunn av redsel for diskriminering. De forteller at de er redde for å gå ut alene. 

Dette er reelle problemer for mennesker, problemer vi som medmennesker bør ta på alvor og respektere. I dette perspektivet blir debatten om bruk av garderober kun et spørsmål om praktiske løsninger som lar seg løse med en liten dose omtanke og alminnelig respekt. 

I mange år har transseksualitet blitt sett på som en psykisk diagnose. I diagnosemanualen til helsevesenet har du hittil funnet dem under kapittelet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser», også betegnet som F64. Verdens helseorganisasjon endret denne våren definisjonen fra å være en psykisk lidelse til å bli del av seksuell helse. Dette skjer på bakgrunn av medisinske anbefalinger og forståelse. Vi forventer at også den norske diagnosemanualen blir oppdatert om kort tid. Vi lever i 2018, og vi må vise at vi respekterer alle mennesker, uavhengig av kjønnsoppfatning.

Nåløyet for å få behandling og hjelp i Norge har vært, og er dessverre fortsatt, svært trangt. Det betyr at en del ikke har oppsøkt og fått hjelp, mens andre har startet behandling i egen regi, noen også i utlandet. Dette er ikke bra, og vi er derfor glad helseminister Bent Høie nylig lanserte en plan for å øke kapasiteten i behandlingstilbudet for transpersoner. I tillegg ligger det i planen at det skal etableres lokale og regionale tilbud. På den måten kan transpersoner starte opp og få nødvendig behandling flere steder i landet og nærmere hjemmet. Samtidig sikres et sterkt kompetansemiljø for de krevende kirurgiske inngrep for de som ønsker det.

Vi er også veldig glad for at et samlet Storting har bedt regjeringen fremme forslag om å utvide straffeloven for å styrke vernet av transepersoner. Straffeloven skal verne transpersoner mot hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering på grunn av deres kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.

I dag skammer vi oss over hvilke holdninger nordmenn har hatt til homofile. En gang trodde folk at homofili var en psykisk sykdom som kunne behandles. Det er skammelig at mange fortsatt har den samme tilnærmingen til transpersoner. Vi må alle bidra til å bekjempe fordommene transpersoner opplever. Vi har alle et ansvar for at våre medmennesker får leve et godt liv, uansett seksuell legning og kjønnsorientering.