Pressemelding

• Dette forslaget gir en omfordeling av 700 millioner kroner fra kystfylkene til det sentrale Østlandsområdet. Det er uakseptabelt, sier fylkesråd for økonomi og kultur, Ronald Wærnes (Sp).

Et ekspertutvalg har levert en innstilling for et nytt inntektssystem for landets fylkeskommuner, som Troms og Finnmark fylkeskommune nå skal gi et høringssvar på. Forslaget fra ekspertutvalget slår veldig forskjellig ut for de to nye fylkene, der Troms ligger an til å tape anslagvis 116 mill. kroner, mens Finnmark får økt sine rammer med om lag 90 mill. kroner dersom utvalgets flertallsinnstilling blir vedtatt av Stortinget.

• Derfor har det vært viktig for fylkesrådet at begge de nye fylkeskommunene kommer godt ut i det nye inntektssystemet, og der Troms blir løftet uten at det går utover Finnmark, sier fylkesråd for økonomi og kultur, Ronald Wærnes (Sp).

Fylkesrådet har nå sendt sin innstilling til fylkestinget, som skal behandle saken i et eget ekstraordinært digitalt fylkesting 14. februar. Fylkesrådet understreker i sitt vedtak at dette er den tredje store omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene på kort tid. Hver av omleggingene har gitt store utslag i omfordeling mellom fylkene, noe som viser at det er vanskelig å finne et treffsikkert inntektssystem.

Kollektivtransport og veier

Ekspertutvalget peker på en hovedmodell og en alternativ modell for kollektivtransport - som slår sammen buss, bane og hurtigbåt.

• Hovedmodellen til ekspertutvalget er, for kystfylkene som er avhengig av båttransport, en fullstendig uakseptabel modell. Denne omfordeler vesentlige beløp vekk fra kystfylkene og trengselsfaktoren som er innarbeidet angir en subjektiv faktor i forhold til større byområder. Grunnlaget for trengselsfaktoren er også problematisk. For eksempel gis det ikke uttelling for Tromsø, der byområdene samlet har mer enn 50 000 innbyggere, når SSBs tettstedsdefinisjon ukritisk legges til grunn. En definisjon som er sterkt kritisert om mye omtalt i media nylig, hvor Bodø kommer ut som en større by enn Tromsø. I tillegg er det ikke tatt høyde for den betydelige prioriteringen av større byområder som skjer når byvekstavtaler holdes utenfor inntektssystemet. En avtale som Tromsø ikke har fått, men som storbyer sørpå har fått. Dette burde absolutt vært nærmere utredet, fortsetter fylkesråden for økonomi og kultur, Ronald Wærnes (Sp).

Fylkesrådet er også sterkt kritisk til at såkalte kostnadsdrivere knyttet til båt og ferger ikke er inkludert i kostnadsnøklene og ber om at en i forslaget som blir gjeldende sørger for at båtfylker og veiløse samfunn fortsatt kan ha et godt båttilbud, slik at man sikrer bosetting i disse samfunnene også. 

Etterslepet på fylkesveinettet er stort, også i Troms og Finnmark, og i tråd med Hurdalsplattformens ambisjoner om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, mener fylkesrådet at midlene til dette ikke må svekkes.

• Ekspertutvalgets forslag om å innlemme midlene til opprusting og fornying av fylkesveg i ordinært fylkesvegkriteriet er en dramatisk endring, spesielt for de fylkene som overtok mye vei med dårlig standard i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010. For å løfte standarden på disse veiene er det behov for langsiktig satsning, noe vi ikke ser i forslaget, fortsetter fylkesråd Wærnes (Sp)

Fylkesrådet mener også at Nord-Norge-tilskuddet må styrkes.

• Dette tilskuddet har vært en viktig faktor for å kunne stabilisere og beholde bosetting i nord. Tilskuddet til tross, så ser man en særdeles svak befolkningsutvikling i store deler av Nord-Norge, sier fylkesråd for økonomi og kultur, Ronald Wærnes (Sp)