Pressemelding

UiT Norges arktiske universitet - 05.09.2024

UiT-forskere mottar prestisjefylt EU-stipend

Florian Ströhl og Karley Campbell er tildelt ERC Starting Grant 2024 for deres banebrytende prosjekter innen mikroskopteknologi og mikroorganismer i arktisk havis.

Glade stipendmottagere: Karley Campbell ved Institutt for arktisk og marin biologi og Florian Ströhl ved Institutt for fysikk og teknologi. UiT UiT

Stipendene fra European Research Council (ERC) er på henholdsvis 20 og 30 millioner norske kroner og gis til fremragende forskere som skal fylle kunnskapshull og flytte forskningsfronten framover.  

Blant nesten 3 500 søknader, ble 494 stipend delt ut. 14 gikk til søkere fra Norge, blant dem Ströhl og Campbell.  

– For en bragd – gratulerer til begge to! Dette er et av de mest prestisjefulle stipendene i EU, og vi er stolte av at forskerne våre er i front innen teknologiutvikling, helse og Arktis – strategiske satsningsområder ved UiT, sier Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning og utvikling ved UiT. 

Skal utvikle ny mikroskopteknikk

Forsker Florian Ströhl er beæret. Sammen med norske og internasjonale kolleger, skal han utvikle ny teknologi som gjør det mulig å forske på hjerteceller uten å berøre dem. 

Den nye teknologien kan brukes i avansert celleterapi for å behandle hjertesykdom.   

– Et sykt hjerte kan vise mekaniske endringer helt ned på cellenivå. Vi skal utvikle en mikroskopimetode som gjør det mulig å kjenne stivheten i cellene inne i hjertevevet ved kun å bruke lys, sier Ströhl.  

Ifølge forskeren vil teknologien også kunne brukes på en rekke andre områder.  

– Den kan for eksempel anvendes i akvakultur for å studere hvordan immunforsvarsceller lever på en laks, eller for å kartlegge materialegenskaper i eksempelvis plast og metall, sier en fornøyd stipendmottaker. 

Mikroorganismer i havisen 

For marinebiolog Karley Campbell er ERC-stipendet en unik mulighet til å forske på et av de største biomene på planeten: Havis.  

– Vi skal undersøke hvilke mikroorganismer som lever i havisen og hvordan de responderer på klimaendringene, sier Campbell. 

Hun forteller at havis består av flere unike habitater der mikrober som alger og bakterier gror. Men med unntak av det nederste islaget, vet vi nesten ingen ting. 

– Tidligere har forskningen konsentrert seg om bunnlaget, og FNs klimarapport baserte seg i stor grad på denne begrensede forståelsen. Men nå skal vi utvide fokuset, slik at vi kan utvikle modeller som sier noe om hvordan Arktis vil se ut i framtiden, sier den begeistrede forskeren.  

 
Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS