Pressemelding
Av Partisekretær og hovedstyremedlem i Kystpartiet, Stig-H. Falch Pedersen -
28.02.2007
Umoralsk behandling av eldre og syke
Den første Bondevik- regjeringen iverksatte arbeidet med å gjøre sykehjem om til omsorgsboliger. Både Høyre og Fremskrittspartiet var drivkrefter bak denne privatiseringen av tilbudet til eldre og syke. Resultatet av denne umoralske politikken ser vi tydelig i dag. Eldre og syke blir fratatt hjelp og rettigheter.
Eldre og syke i omsorgsboliger blir overlatt til seg selv, ja, de må selv passe på alt frå vask av leilighet, til regninger og medisinkjøp – hvis de kan. Stort sett må pårørende trå til.
TV2 viste nylig en sak som illustrerte dette. En beboer hadde ikke selv klart å ordne med medisinene han var avhengig av. Som beboer i en omsorgsbolig mister man de rettighetene man har som beboer i et sykehjem. Nå er det ikke lenger institusjonen, men beboeren selv som er ansvarlig for å skaffe seg de medisinene han trenger, samme hvilken sykdomstilstand han er i. Resultatet av slik privatiseringen innen helse- og omsorg kan aldri bli annet enn større elendighet for gamle og syke.
Dyrt
Situasjonen for eldre og syke som havner i omsorgsboliger er alvorlig. Det er ikke uvanlig med månedsutgifter på over 10.000 kroner. Det er påvist husleier på opptil 6.500 kroner måneden.
I tillegg kommer kost på vel 2.300 kroner. Mange av de som bor der kan ha lege- og medisinutgifter på godt over 1000 kroner. De må selv betale for vask av omsorgsboligen, de må selv sørge for toalettpapir og vaskemidler. De må selv kjøpe vaskemaskiner og møbler til boligen, hvis de da ikke har dette med fra sitt opprinnelige hjem. De må selv sørge for at de tar sine medisiner, (hvis ikke kommunen har ansatt pleiere som deler ut medisinen) og mange av de som bor i omsorgsboliger får maten i isoporesker, selv om felleskjøkkenet ofte ligger vegg i vegg. De har ikke samme krav på tilsyn som beboere på sykehjem. Dette til tross for at mange av de som bor der, man antar inntil 90 prosent, ikke er i stand til å ta vare på seg selv på en betryggende måte. Mange av dem er senile.
Omsorgssvikt
Kystpartiet har tidligere stilt spørsmål om sykehjem kan gjøres om til omsorgsboliger.
Vi frykter at eldre og syke med funksjonssvikt og alvorlig demens skal få dårligere pleie og omsorg i omsorgsboliger enn på sykehjem. I tillegg kan de som bor der bli pålagt stadig økende husleier av kommunestyret. I et brev som Fylkesmannen i Hordaland har sendt ut til alle kommunene i fylket blir det vist til at et sykehjem er en lovregulert bolig i motsetning til en omsorgsbolig. Sosial- og helsedepartementet har i et brev til Fylkesmannen i Nordland fastslått at hvis en forandring av tilbud fra sykehjem hjemlet i kommunehelsetjenesteloven - til omsorgsbolig med alminnelig husleieordning der brukeren også selv må betale mange andre utgifter, skjer mot brukeren sin vilje, må det likestilles med en utskriving fra sykehjem i sykehjemsforskriftens forstand. Dette gjelder selv om den som bor der ikke blir flyttet, men får boligen omdefinert. En omlegging til omsorgsbolig vil medføre en rekke juridiske, økonomiske og praktiske forandringer av et slikt omfang at forandringen må likestilles med en utskriving. Det skal sterke grunner til for å skrive ut en person frå et sykehjem mot vedkommendes vilje. I tillegg må de som skal utskrives ut fra sykehjemmet, utgreies på nytt, også medisinsk, og de må forhåndsvarsles om forandringer i tjenestetilbudet. Det må treffes nytt vedtak med grunngiving og det må opplyses om klagerett.
Når Fylkesmannen i mange fylker og Sosial- og helsedepartementet nå reagerer på en utvikling med stadig flere omsorgsboliger og færre sykehjem, er det selvsagt fordi den svekker tryggheten til de eldre og syke, og dette skjer i velferdsstaten Norge.
En av grunnene til at sykehjem er omdefinert til omsorgsboliger er at kommuner som foretok omleggingen fikk direkte tilskudd på inntil 50 % til dekning av byggekostnadene. Kravet var at det måtte hete omsorgsbolig i minst ett år. Likevel kan man stille spørsmål om hvorfor kommunene i ettertid ikke har definert boenhetene tilbake til sykehjem? Er det fordi de frykter sykehjemsloven?
Eldre og syke i omsorgsboliger blir overlatt til seg selv, ja, de må selv passe på alt frå vask av leilighet, til regninger og medisinkjøp – hvis de kan. Stort sett må pårørende trå til.
TV2 viste nylig en sak som illustrerte dette. En beboer hadde ikke selv klart å ordne med medisinene han var avhengig av. Som beboer i en omsorgsbolig mister man de rettighetene man har som beboer i et sykehjem. Nå er det ikke lenger institusjonen, men beboeren selv som er ansvarlig for å skaffe seg de medisinene han trenger, samme hvilken sykdomstilstand han er i. Resultatet av slik privatiseringen innen helse- og omsorg kan aldri bli annet enn større elendighet for gamle og syke.
Dyrt
Situasjonen for eldre og syke som havner i omsorgsboliger er alvorlig. Det er ikke uvanlig med månedsutgifter på over 10.000 kroner. Det er påvist husleier på opptil 6.500 kroner måneden.
I tillegg kommer kost på vel 2.300 kroner. Mange av de som bor der kan ha lege- og medisinutgifter på godt over 1000 kroner. De må selv betale for vask av omsorgsboligen, de må selv sørge for toalettpapir og vaskemidler. De må selv kjøpe vaskemaskiner og møbler til boligen, hvis de da ikke har dette med fra sitt opprinnelige hjem. De må selv sørge for at de tar sine medisiner, (hvis ikke kommunen har ansatt pleiere som deler ut medisinen) og mange av de som bor i omsorgsboliger får maten i isoporesker, selv om felleskjøkkenet ofte ligger vegg i vegg. De har ikke samme krav på tilsyn som beboere på sykehjem. Dette til tross for at mange av de som bor der, man antar inntil 90 prosent, ikke er i stand til å ta vare på seg selv på en betryggende måte. Mange av dem er senile.
Omsorgssvikt
Kystpartiet har tidligere stilt spørsmål om sykehjem kan gjøres om til omsorgsboliger.
Vi frykter at eldre og syke med funksjonssvikt og alvorlig demens skal få dårligere pleie og omsorg i omsorgsboliger enn på sykehjem. I tillegg kan de som bor der bli pålagt stadig økende husleier av kommunestyret. I et brev som Fylkesmannen i Hordaland har sendt ut til alle kommunene i fylket blir det vist til at et sykehjem er en lovregulert bolig i motsetning til en omsorgsbolig. Sosial- og helsedepartementet har i et brev til Fylkesmannen i Nordland fastslått at hvis en forandring av tilbud fra sykehjem hjemlet i kommunehelsetjenesteloven - til omsorgsbolig med alminnelig husleieordning der brukeren også selv må betale mange andre utgifter, skjer mot brukeren sin vilje, må det likestilles med en utskriving fra sykehjem i sykehjemsforskriftens forstand. Dette gjelder selv om den som bor der ikke blir flyttet, men får boligen omdefinert. En omlegging til omsorgsbolig vil medføre en rekke juridiske, økonomiske og praktiske forandringer av et slikt omfang at forandringen må likestilles med en utskriving. Det skal sterke grunner til for å skrive ut en person frå et sykehjem mot vedkommendes vilje. I tillegg må de som skal utskrives ut fra sykehjemmet, utgreies på nytt, også medisinsk, og de må forhåndsvarsles om forandringer i tjenestetilbudet. Det må treffes nytt vedtak med grunngiving og det må opplyses om klagerett.
Når Fylkesmannen i mange fylker og Sosial- og helsedepartementet nå reagerer på en utvikling med stadig flere omsorgsboliger og færre sykehjem, er det selvsagt fordi den svekker tryggheten til de eldre og syke, og dette skjer i velferdsstaten Norge.
En av grunnene til at sykehjem er omdefinert til omsorgsboliger er at kommuner som foretok omleggingen fikk direkte tilskudd på inntil 50 % til dekning av byggekostnadene. Kravet var at det måtte hete omsorgsbolig i minst ett år. Likevel kan man stille spørsmål om hvorfor kommunene i ettertid ikke har definert boenhetene tilbake til sykehjem? Er det fordi de frykter sykehjemsloven?
