|
Av totalt 10 676 kilometer riksveier, er det rundt 1100 kilometer som i dag er smalere enn seks meter og mangler gul midtstripe.
Ifølge tall fra regjeringen skal det brukes snaut 30 millioner kroner på oppgradering av smal riksvei i år. Behovet er mer enn 100 ganger så stort.
- Mange er redde når de kjører på smale veier. Økt veibredde og midtoppmerking er tiltak som øker trafikksikkerheten og senker frykten. Derfor må det satses sterkt på vedlikehold og oppgradering av dårlige veier i den kommende transportplanen, sier Handagard.
Den neste nasjonale transportplanen kommer i 2024. I år blir totalt 9,5 kilometer riksvei utbedret med forsterket midtoppmerking, og 16,8 kilometer med gul midtlinje.
Bedre vei er viktig for trafikksikkerheten
- Det kommer sterke signaler fra politikerne om at nå skal det spares penger i veisektoren. Det er ingen grunn til å spare seg til fant når det gjelder oppgraderinger og økt vedlikehold. Veivedlikehold, breddeutvidelser og midtoppmerking har lavere kostnader enn å bygge helt nytt, sier hun.
Ulykkesanalyser utført av Statens Vegvesen viser at faktorer knyttet til vei og veimiljø har vært medvirkende årsak i mer enn hver fjerde dødsulykke de siste årene. I 2022 var det en kraftig økning i antall dødsulykker. På riksveiene var det møteulykker som dominerte ulykkestallene.
Samlet behov på rundt 30 milliarder kroner
Basert på tall fra regjeringen har NAF anslått at det vil koste om lag 30 milliarder kroner å ruste opp fylkes- og riksveiene som i dag er for smale. Beregningen for fylkesveiene er gjort med utgangspunkt i hvor mange kilometer fylkesvei som er for smale, sammenliknet med den standarden de skulle hatt om de ble bygget nye i dag.
- Til høsten er det valg, og da trenger vi fylkespolitikere som tør å prioritere oppgradering av fylkesveiene. Likevel kommer vi ikke utenom at fylkene trenger et betydelig inntektsløft fra staten for å få til dette. Behovene er enorme, men uttellingen for trafikksikkerheten kan være betydelig, sier Handagard.
Bakgrunn
Antall meter riksvei som skal utbedres med gul midtstripe eller forskterket midtoppmerking er hentet fra regjeringens budsjettfremleggelse for 2023 (samferdsel tabell 5.3):
|
Antall km riksvei med forsterket midtoppmerking
|
9,5
|
|
Antall km veinett utbedret med gul midtstripe
|
16,8
|
Fra gjeldende Nasjonal transportplan (2022-2033): Kapittel 7.1.3.1: «11 prosent av riksveinettet var pr. januar 2020 smalere enn seks meter og uten gul midtlinje. Regjeringen vil prioritere breddeutvidelse av slike veier. Dersom veiene utvides slik at det kan etableres forsterket midtoppmerking, vil det gi betydelig trafikksikkerhetsgevinst til en lavere kostnad enn bygging av midtrekkverk.» Og:
Kapittel 10.4.4: «1 169 km riksveinett er uten gul midtlinje (< 6 m bredde), og kan ha behov for breddeutvidelse. Det koster anslagsvis 2,4 mill. kroner å breddeutvide én kilometer med riksvei. En ramme på om lag 3 mrd. kroner til breddeutvidelser vil derfor eventuelt kunne gi gul midtstripe på den delen av riksveinettet som i dag ikke er bred nok.»
Fakta om NAFs analyser av veinettet
|
