Pressemelding

Opplysningskontoret for frukt og grønt - 10.02.2023

Unge mellom 19 og 29 år kaster tusenvis av kroner rett i søpla

Er du usikker på om gulroten som har blitt litt råtten kan spises eller om eplet med en brun flekk bør kastes? Da er du ikke alene. Vi kaster alt for mye mat som er fullt spiselig og spesielt de under 30 år er usikker på hvor grensen går. Lær deg noen enkle huskeregler, her er det penger å spare!

Kan det reddes eller må det kastes? Det kan være greit med noen enkle huskeregler, sier Iselin Bogstrand Sagen fra OFG.

Oppdratt til å ikke kaste mat  

Mange unge kjenner på datoskrekken og vet ikke hvor grensa går på når man kan spise eller kaste mat. En fersk undersøkelse fra Norsus viser at det er de i alderen mellom 19-29 år som kaster mest mat, og de over 60 år som kaster minst (1). De over 60 år svarer i undersøkelsen at de er blitt oppdratt til ikke å kaste mat, og at de fortsatt lever etter det prinsippet.

Respondentene under 50 år oppgir at de kaster nesten dobbelt så mye og aldersgruppen fra 18-39 år syns det er vanskelig å bruke opp rester i større grad enn de som er over 40 år.  

Er det å spise opp maten og ikke kaste rester noe som hører til verdiene hos de som vokste opp i etterkrigstiden?  

 – De unge som skal være mest opptatt av bærekraft er likevel minst bevisst på det å kaste mat forteller ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).  

Endre vaner i trangere tider 

Nest etter brød og bakevarer er ferske grønnsaker, salater, fersk frukt og bær det vi kaster mest av. 

– Det er mye penger å spare på å bruke opp rester og være bevisst på sitt eget handlemønster. Med kunnskap om hvordan man forholder seg til muggen og råtten frukt og grønt vil det være lettere å gjøre gode valg som fører til mindre matsvinn, og samtidig ikke tømme lommeboka, for det er nok ikke viljen det står på, sier ernæringsrådgiveren. 

Hun oppfordrer til å planlegge handlerundene godt, og å ta en ekstra titt i kjøleskap og kjøkkenskuffer før listen skrives. 

– Nå som matbudsjettet i de fleste husholdninger er blitt trangere bør man tenke seg om før man kaster tusenlappene i søpla sier Bogstrand Sagen. 

Ufarlig å spise mugg? 

Ifølge undersøkelsen fra Norsus vet de fleste at man ikke skal spise mugg, men hele 53 % oppgir at de føler seg usikker på hvilke matvarer som kan spises etter å ha fjernet muggen eller råten. Her er noen huskeregler for frukt og grønt: 

  • Mugg på løk og klementiner: Dersom mugget sitter utenpå skallet kan man fjerne det og spise resten. Er det hull i skallet på mandarinen bør man kaste den. Løken kan man fortsatt spise selv om muggen sitter på løk uten skall, bare skjær bort det som er muggent.  
  • Det kan fort se udelikat ut om man har kjøpt en pakke med bær eller tomater der enkelte er råtne/mugne. Men her kan du bare fjerne de som er dårlige og spise resten. Dette gjelder druer og physalis o.l.  
  • Har du glemt gulrøtter i kjøleskapet der deler av den har begynt å råtne kan man skjære bort råten med god avstand til resten av gulroten.  
  • Dersom det er en råtten del på et eple, kan du fint skjære bort det og spise resten. Om kjernehuset ser råttent ut bør man kaste hele eplet. 
  • Poteter som har begynt å spire kan man spise etter å ha fjernet spirene. Grønne poteter skal kastes. 

 – Med andre ord bør myk frukt og bær med mugg på kastes, mens mugg eller råte på harde frukt og grønnsaker kan fjernes med god margin og spises etterpå, bruk sansene, oppfordrer hun.

Hva med slappe grønnsaker? 

Mange grønnsaker kommer seg igjen dersom de blir lagt i kaldt vann. Har du litt myke gulrøtter eller en litt sigen salat kan du legge de i kaldt vann og la de bli liggende en liten stund forteller ernæringsrådgiveren.  

– Man kan nesten se at salaten får spenst igjen mens den ligger i vannet og det vil i de aller fleste tilfeller hjelpe dersom man har litt slapp salat. Det er derimot ikke alt som kan reddes. Er for eksempel gulrøttene for myke og råtne vil de nok ikke bli harde og sprø igjen. Men det er lov å prøve seg frem for å se om de kan reddes. Litt slitne grønnsaker passer perfekt å bruke i både supper, gryter og bakst. Overmoden frukt kan fryses ned og brukes til smoothie.

Tips til hvordan man bør oppbevare frukt og grønt så de holder lengst mulig; 

– Det kan være lurt å lære seg at epler og tomater ikke bør ligge sammen med annen frukt og grønt, samt at lysforhold, luftfuktighet og temperatur spiller en rolle for holdbarheten. En god huskeregel er også at frukt og grønt har lengst holdbarhet når det oppbevares i originalemballasjen frem til emballasjen brytes, sier ernæringsrådgiveren. 

 

1. https://www.matvett.no/uploads/documents/OR.02.23-Kartleggingsrapport-for-matbransjen-og-forbrukerleddet.pdf 

Les mer her:

Oppbevaring av frukt og grønnsaker. 

Les mer om hvorfor all frukt og grønt skal vaskes og tørkes før de spises rå. 

 

 
 
Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS