|
Da Hold Norge Rent gjennomførte våre første målinger av forsøpling langs vassdrag og innsjøer i 2017, var det svært lite kunnskap om innlandsforsøpling i Norge. Vi har fortsatt ikke en tilfredsstillende oversikt over omfang og sammensetning av forsøpling fra norske kilder.
Hvorfor trengs det kunnskap?
Effektiv innsats mot forsøpling er avhengig av kunnskap: Hva er det forsøplingen består av? Hvor kommer den fra? Hvor mye er det? Og hvor mye ny søppel kommer til?
– Hvis vi skal lykkes i kampen mot norsk forsøpling, trenger vi kunnskap om årsakene til forsøpling lokalt, og vi må måle effekten av de tiltakene vi setter inn, sier fagleder for forebygging og opprydding, Mari Mo Osterheider.
Den unike kunnskapen
I 2021 ble 3701 enheter, tilsvarende 224 kilo søppel, plukket og registrert langs norske vassdrag og innsjøer. Dette tilsvarer i gjennomsnitt én bit søppel per meter målt, men søpla fordeler seg ikke jevnt utover kartleggingsområdene.
– Hver elv og innsjø måles to steder for å sammenlikne forsøplingssituasjonen i lett tilgjengelige områder med områder som er mindre tilgjengelige, sier Osterheider.
Mer ferdsel = mer forsøpling
I 2021 ble 72 prosent av søppelet funnet i lett tilgjengelige områder i nærheten av motorisert ferdsel.
Forsøpling fra personlig forbruk dominerer
Folkeforskning fra frivillige ryddeaksjoner peker på næringslivet som den største kilden til forsøpling langs norskekysten, men i innlandet er det forsøpling fra personlig forbruk som dominerer.
Målt i antall utgjør personlig forbruk, sanitæravfall (forsøpling fra toalettet) og fritidsrelatert forsøpling 43 prosent av forsøplingen som ble funnet i måleområdene.
– Hovedvekten av forsøpling fra personlig forbruk kan relateres til konsum av mat, drikke og tobakk, sier Osterheider.
Forsøpling fra næringsaktivitet utgjorde minst 24 prosent av forsøplingen i måleområdene. Landbruk og bygg- og anleggsvirksomhet inkludert veiutbygging er hovedkildene.
Vassdrag og innsjørapporten er produsert med støtte fra Miljødirektoratet.
|
