|
Kjetil Lein, kommuneingeniør og visepresident i NITO, bemerker at ingeniører er dyktige på forebygging, men det er alltid mulig å gjøre mer. Sjekk tipsene nederst i saken.
- Ingeniørene har ofte gode løsninger for å sikre mot skader, og deres innsats på dette området kan føre til mindre omfattende skader.
Lein har gjennom mange år som ingeniør i kommunen observert mange kjellere som har blitt oversvømt på grunn av naturkatastrofer.
- Det er viktig å forberede seg på mulige farer ved å ha en god beredskapsplan på plass. Beredskap og forebygging er sentrale faktorer som må vektlegges når både private og offentlige skal forberede seg store flommer eller andre naturfenomen som kan gjøre stor skade.
- Å ha en helhetlig tilnærming til skadeforebygging og -håndtering bør være første prioritet. Dette krever samarbeid mellom alle involverte parter, inkludert myndigheter, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Kun slik kan vi være rustet til å håndtere og håndtere uforutsette hendelser, mener han.
Hvor er hytta mi?
Naturskader rammer ofte flere i samme område. Det kan være konsekvensene av skred, flom eller storm. Dette kan gi store skader på hus, hytte og innbo.
- Når skaden er et faktum henter forsikringsselskap og myndigheter inn ulike fagfolk for å befare og for å utbedre skadene. Ofte blir det en utfordrende venteperiode for de som er rammet, sier Monica Gangstø, fagsjef i Tryg Forsikring.
Hun forteller om ulike utfordringer.
- Noen steder er det kanskje ikke hotellrom nok til alle som trenger et alternativt sted å bo. Heldigvis kan venner og familie bli redningen for noen. Men tar skaden tid å utbedre, kan det være vanskelig å finne en løsning som gjør at folk kan opprettholde hverdagen, både med hensyn til jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter.
- Jeg husker spesielt godt en kunde som hadde sett fram til en helg på hytta. Da han kom dit, var hytta rett og slett borte. Hele hytta med rubbel og bit hadde blåst bort, kun grunnmuren stod igjen, forteller Gangstø.
- Vi har også sett at stormflo har løftet en hytte og flyttet den flere meter for så å sette den ned igjen. Når naturen først trår til, er det sterke krefter i sving.
- Vi hadde en kunde som leide en kjellerleilighet og våknet av at senga var våt. Vannet stod da på høyde med senga og hun måtte flykte ut. Det var en traumatisk opplevelse for personen som ble rammet, sier fagsjefen.
Skader kan unngås
- Mange av forsikringssakene som blir meldt til Tryg kunne enkelt vært unngått, sier Gangstø i Tryg.
Skadene kan være for eksempel: En stor stein som raser ned fra fjellsiden og lander på et område der det nylig har stått en trampoline. Det kan også være en storm som får en flytebrygge til å drive til nabotomten, eller som rister så mye i dørene på et naust at det flytter seg fra sin opprinnelige plassering. Bølgeslag kan også føre til skader, og det kan hende at vinden tar tak i et gjerde som igjen gir belastning på en høy støttemur, som velter inn mot naboens hus.
- Det er ikke uten grunn at forsikringsselskaper gjerne via mediene ber folk sikre løsøre og eiendom når man vet det kommer en storm. En trampoline som ikke er festet, kan fort fly av gårde og skade biler, hus og i verste fall mennesker, sier Gangstø.
- Når ulykken først er ute, hjelper vi kundene så godt som mulig. Men er skadene store, vil det ofte likevel også kreve innsats fra kunden selv. Noen må flytte ut mens utbedring pågår, og noen må kanskje ta fri fra jobb for å være til stede når fagfolkene kommer.
- I tillegg må man bruke tid på å gjenskaffe det som er skadet. Dette forstyrrer både hverdag og planer, så det å bli flinkere til å tenke forebygging er alltid smart, avslutter Monica Gangstø.
Tips til forebygging av naturskader
Flom:
- Tenk over hvilken vei vannet naturlig vil renne. Sørg for at det er fall fra huset og et stykke ut, slik at vannet renner fra og ikke mot bygget.
- Følg med når det er litt nedbør og mindre betydelig flom, hvor renner vannet? Må det ledes en annen vei? Fungerer dreneringen som den skal?
- Rensk opp i rister og kummer jevnlig for å unngå at de tetter seg.
- Sjekk at stikkrenner er åpne, er de for små må de byttes ut.
- Dersom en nær elv trenger sikring, kontakt kommunen/NVE og meld fra om behovet.
- Har du kjeller hvor vann tidligere har kommet inn er det sannsynlig at det skjer igjen. Tenk på hva som settes der og lagre ting over gulvnivå, gjerne i plastkasser.
- Installer grunnvannspumpe og sjekk grunnvannspumpen jevnlig. Sørg for at filtre er fri for rusk og rask.
- Ikke alle kjellere er laget for boligformål, så ta en grundig vurdering av skadepotensialet før en grovkjeller gjøres om til boligdel.
Skred:
- Eiere av eiendom er ansvarlig for sikringen av denne. På samme måte har kommunen et ansvar for sikring av sine områder, og i noen tilfeller blir sikringen og forebyggingen et samarbeid mellom grunneier og kommunen. Ta tak i sikringsproblematikk så snart den er aktuell. Huset kan forsikres og bygges opp igjen, men det er faren for liv vi er mest bekymret for.
- Ha et bevisst forhold til eiendommen og de farer som er der. Ta en sjekk for løse steiner og masser i bevegelse. Kritiske tidspunkt er ved mye nedbør, mye snø og ved overgang fra varmt til kaldt (frost/is) og omvendt.
- Sjekk også mur/støttemur som holder masser på plass.
Forebygging av skader er ikke omfattet av forsikring, men det er likevel viktig at vi tenker forebygging i hverdagen. Det er bare da man kan unngå å gå igjennom den påkjenningen det er å få en skade, selv om forsikringen dekker skaden.
Storm:
- Sikre løse gjenstander.
- Sørg for god forankring på boder og mindre bygg.
- Ta ned trampolinen og ta båten opp av vannet før stormsesongen.
- Ta en sjekk om trær nær bygninger kanskje bør felles.
- Rensk opp i takrenner før nedbør.
- Tenk vind når levegger, overbygg og gjerder bygges.
- Sørg for nødvendig vedlikehold, som for eksempel at råteskadede bygningsdeler skiftes ut og rustne spikre erstattes.
Hva skal jeg gjøre når flommen rammer meg?
Om du rammes av flom er det viktig at du bidrar for å berge liv og gjøre skadene som måtte komme så små som mulig. Sørg for at du og dine nærmeste kommer i sikkerhet og selv ikke blir utsatt for skade.
Har du mulighet, følg disse tipsene fra Tryg:
- Ta bilder når skaden skjer og etterpå. For å dokumentere skade må det være detaljbilder og oversiktsbilder slik at man ser hvor detaljen hører til og hvor vann er i forhold til bygning eller innbo.
- Vurder selvsagt å varsle nødetatene. Meld fra om skade så snart som mulig. Få hjelp fra fagfolk.
- Forsøk å få vann raskt vekk fra skadeområdet, ta løse gjenstander ut av vannet, hev opp møbler til over vannets nivå om mulig. Sett på avfukter, hvis du har dette, når vannet er fjernet.
- Sikre bygningskonstruksjoner som står i fare for å kollapse hvis dette er forsvarlig med tanke på sikkerhet.
- Har du forsikringer hos NITOs forsikringspartner Tryg, meldes skade på www.tryg.no. For å unngå ventetid og for å iverksette automatisk håndtering av skade, bør dette skje raskt.
Ber det offentlige ta grep
Per i dag er forholdene ganske like forholdene i 2018. Det vil si at dersom vi får en sein vår med påfølgende mildvær og regn i fjellet, vil vi kunne få en flom med skadepotensial.
Ansvarlig myndigheter (kommune, fylkeskommune og staten) bør forberede å ha interne møter og gjennomgå og oppdatere sine beredskapsplaner.
For å gå mer detaljert til verks så kan det være å:
- Sikre tilgang på fyllmasser.
- Sikre tilgang på midlertidig flomverk.
- Sikre tilgang på lastebiler, hjullastere, gravemaskiner og eventuelt båter.
- Klargjøre og sikre infrastruktur som kjent blir oversvømt først.
- Ha tilstrekkelig tilgang på pumper og sugebiler. Samt testkjøre pumper før bruk.
- Kontrollere og sikret eventuelle omkjøringsveger.
- Kontrollere og evt. ytterligere sikre veger man vet blir oversvømt.
- Sjekke flomrør og klaffeventiler at de virker.
- Klargjøre og sikre vann- og avløpsanlegg som kan bli berørt av flommen.
- Forberede varsling av beboere som kan bli berørt, og forberede eventuell evakuering.
- Kommunen, fylkeskommunen og statens bør ha forberedende møter, og samarbeide tett under en eventuell flom.
- Ha forberedende møter med nødetatene.
|
