Pressemelding
Finansdepartementet -
05.04.2016
Unoterte investeringer i Statens pensjonsfond
Regjeringen legger opp til å endre reguleringen av eiendom i SPU. Med den nye reguleringen vil omfanget og innretningen av investeringene i unotert eiendom være bestemt av Norges Bank, innenfor en øvre ramme på 7 prosent av SPU. Det legges ikke opp til å åpne for investeringer i unotert infrastruktur i SPU nå, og heller ikke til endringer for SPN.
Et sentralt tema i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 er vurderinger av investeringer i unotert eiendom og infrastruktur.
I 2008 ble det bestemt at inntil 5 prosent av Statens pensjonsfond utland (SPU) skulle investeres i en egen eiendomsportefølje. Eiendomsporteføljen utgjorde ved utgangen av 2015 vel 3 prosent av fondet og er fortsatt i en oppbyggingsfase.
Finansdepartementet har utredet om andelen av SPU som investeres i eiendom bør økes og om det bør åpnes for investeringer i unotert infrastruktur. Det er også vurdert slike investeringer for SPN.
Som ledd i arbeidet har departementet innhentet analyser og råd fra en ekspertgruppe, og fra Norges Bank og Folketrygdfondet. Ekspertgruppens rapport ble presentert på et seminar i desember 2015. Finansdepartementet har også arrangert et dialogmøte der eiendom og infrastruktur var tema.
Eiendomsinvesteringer i SPU
Eiendomsporteføljen inngår i fondets referanseindeks, og en takstbasert indeks for verdien av unotert eiendom er satt som avkastningsmål. Både Norges Bank og ekspertgruppen peker på svakheter ved denne reguleringen.
Finansdepartementet legger i meldingen opp til å gå bort fra dagens bestemmelse om at inntil 5 pst. av fondet skal investeres i en egen eiendomsportefølje. Fondets referanseindeks vil dermed bestå av kun noterte aksjer og obligasjoner. Investeringene i eiendom vil skje innenfor den eksisterende rammen for avvik fra referanseindeksen og måles mot en bredt sammensatt indeks som i utgangspunktet kan følges tett, og til lave kostnader. Departementet legger i tillegg opp til å fastsette en øvre ramme for unotert eiendom på 7 prosent. Avkastningen av eiendom kan utvikle seg forskjellig fra noterte aksjer og obligasjoner. Banken må derfor innrette forvaltningen mot en lavere andel unotert eiendom enn 7 prosent for å unngå brudd med rammen og salg i en situasjon med store og plutselige fall i verdien av de noterte investeringene.
- Med den nye reguleringen vil omfanget og innretningen av investeringene i unotert eiendom være bestemt av Norges Bank. Det gir en klar arbeidsdeling mellom Finansdepartementet og Norges Bank og sikrer en helhetlig styring av risikoen i fondet, sier finansminister Siv Jensen.
Unotert infrastruktur i SPU
Det er usikkert om unoterte investeringer i infrastruktur gir bedre spredning av risiko eller høyere forventet avkastning. Både ekspertgruppen og Norges Bank mener likevel en åpning for unotert infrastruktur kan gi fondet bedre investeringsmuligheter. Særtrekk ved fondet og mulige fortrinn hos forvalter kan gjøre det verdt å utnytte slike muligheter. Slike fordeler er vanskelige å tallfeste.
Markedet for unotert infrastruktur er lite for SPU. Usikre anslag tyder på at unotert infrastruktur bare utgjør 0,5 prosent av det investerbare kapitalmarkedet i verden. Mesteparten av markedet for infrastruktur er notert på børs, i motsetning til eiendomsmarkedet der mesteparten er unotert.
- Flere viktige forhold taler etter vårt syn mot å åpne for investeringer i unotert infrastruktur. Slike investeringer er utsatt for stor regulatorisk eller politisk risiko. Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende, og innebærer risiko for fondets omdømme. Regjeringen mener et åpent og politisk forankret statlig fond som SPU er mindre egnet til å bære denne type risiko enn andre investorer. Etter en samlet vurdering legges det ikke opp til å åpne opp for unoterte infrastrukturinvesteringer i SPU nå. Det vil være nyttig å høste mer erfaring fra investeringene i unotert eiendom før en eventuelt utvider til flere typer unoterte investeringer, sier finansminister Siv Jensen.
- SPU har et finansielt mål og er ikke et instrument for å fremme statens investeringer i utviklingsland eller fornybar energi. Det er ingen finansiell begrunnelse for å åpne for investeringer i infrastruktur i disse delmarkedene alene. Det er allerede mange offentlige ordninger for å fremme investeringer i utviklingsland og fornybar energi. Stortinget har dessuten anmodet Regjeringen om å forberede opprettelsen av Fornybar AS, som sammen med private skal kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi. Regjeringen vil komme tilbake til dette i revidert budsjett for 2016, sier finansminister Siv Jensen.
Unoterte investeringer i SPN
SPN er i hovedsak investert i Norge. Staten er allerede en stor eier av eiendom og infrastruktur i Norge. For staten er det lite hensiktsmessig å investere deler av SPN i unotert eiendom og infrastruktur for å oppnå bedre risikospredning.
- Det norske markedet for investeringer i infrastruktur er lite og umodent. Investeringer i infrastruktur gjennom SPN ville mest sannsynlig vært et resultat av at stat eller kommune solgte slike aktiva. Det ville ikke påvirket den samlede risikoen for det offentlige, samtidig som kostnadene ved denne typen transaksjoner normalt er høye. Etter en samlet vurdering legges det ikke opp til å åpne opp for unotert eiendom og infrastruktur i SPN, sier finansminister Siv Jensen.
Et sentralt tema i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 er vurderinger av investeringer i unotert eiendom og infrastruktur.
I 2008 ble det bestemt at inntil 5 prosent av Statens pensjonsfond utland (SPU) skulle investeres i en egen eiendomsportefølje. Eiendomsporteføljen utgjorde ved utgangen av 2015 vel 3 prosent av fondet og er fortsatt i en oppbyggingsfase.
Finansdepartementet har utredet om andelen av SPU som investeres i eiendom bør økes og om det bør åpnes for investeringer i unotert infrastruktur. Det er også vurdert slike investeringer for SPN.
Som ledd i arbeidet har departementet innhentet analyser og råd fra en ekspertgruppe, og fra Norges Bank og Folketrygdfondet. Ekspertgruppens rapport ble presentert på et seminar i desember 2015. Finansdepartementet har også arrangert et dialogmøte der eiendom og infrastruktur var tema.
Eiendomsinvesteringer i SPU
Eiendomsporteføljen inngår i fondets referanseindeks, og en takstbasert indeks for verdien av unotert eiendom er satt som avkastningsmål. Både Norges Bank og ekspertgruppen peker på svakheter ved denne reguleringen.
Finansdepartementet legger i meldingen opp til å gå bort fra dagens bestemmelse om at inntil 5 pst. av fondet skal investeres i en egen eiendomsportefølje. Fondets referanseindeks vil dermed bestå av kun noterte aksjer og obligasjoner. Investeringene i eiendom vil skje innenfor den eksisterende rammen for avvik fra referanseindeksen og måles mot en bredt sammensatt indeks som i utgangspunktet kan følges tett, og til lave kostnader. Departementet legger i tillegg opp til å fastsette en øvre ramme for unotert eiendom på 7 prosent. Avkastningen av eiendom kan utvikle seg forskjellig fra noterte aksjer og obligasjoner. Banken må derfor innrette forvaltningen mot en lavere andel unotert eiendom enn 7 prosent for å unngå brudd med rammen og salg i en situasjon med store og plutselige fall i verdien av de noterte investeringene.
- Med den nye reguleringen vil omfanget og innretningen av investeringene i unotert eiendom være bestemt av Norges Bank. Det gir en klar arbeidsdeling mellom Finansdepartementet og Norges Bank og sikrer en helhetlig styring av risikoen i fondet, sier finansminister Siv Jensen.
Unotert infrastruktur i SPU
Det er usikkert om unoterte investeringer i infrastruktur gir bedre spredning av risiko eller høyere forventet avkastning. Både ekspertgruppen og Norges Bank mener likevel en åpning for unotert infrastruktur kan gi fondet bedre investeringsmuligheter. Særtrekk ved fondet og mulige fortrinn hos forvalter kan gjøre det verdt å utnytte slike muligheter. Slike fordeler er vanskelige å tallfeste.
Markedet for unotert infrastruktur er lite for SPU. Usikre anslag tyder på at unotert infrastruktur bare utgjør 0,5 prosent av det investerbare kapitalmarkedet i verden. Mesteparten av markedet for infrastruktur er notert på børs, i motsetning til eiendomsmarkedet der mesteparten er unotert.
- Flere viktige forhold taler etter vårt syn mot å åpne for investeringer i unotert infrastruktur. Slike investeringer er utsatt for stor regulatorisk eller politisk risiko. Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende, og innebærer risiko for fondets omdømme. Regjeringen mener et åpent og politisk forankret statlig fond som SPU er mindre egnet til å bære denne type risiko enn andre investorer. Etter en samlet vurdering legges det ikke opp til å åpne opp for unoterte infrastrukturinvesteringer i SPU nå. Det vil være nyttig å høste mer erfaring fra investeringene i unotert eiendom før en eventuelt utvider til flere typer unoterte investeringer, sier finansminister Siv Jensen.
- SPU har et finansielt mål og er ikke et instrument for å fremme statens investeringer i utviklingsland eller fornybar energi. Det er ingen finansiell begrunnelse for å åpne for investeringer i infrastruktur i disse delmarkedene alene. Det er allerede mange offentlige ordninger for å fremme investeringer i utviklingsland og fornybar energi. Stortinget har dessuten anmodet Regjeringen om å forberede opprettelsen av Fornybar AS, som sammen med private skal kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi. Regjeringen vil komme tilbake til dette i revidert budsjett for 2016, sier finansminister Siv Jensen.
Unoterte investeringer i SPN
SPN er i hovedsak investert i Norge. Staten er allerede en stor eier av eiendom og infrastruktur i Norge. For staten er det lite hensiktsmessig å investere deler av SPN i unotert eiendom og infrastruktur for å oppnå bedre risikospredning.
- Det norske markedet for investeringer i infrastruktur er lite og umodent. Investeringer i infrastruktur gjennom SPN ville mest sannsynlig vært et resultat av at stat eller kommune solgte slike aktiva. Det ville ikke påvirket den samlede risikoen for det offentlige, samtidig som kostnadene ved denne typen transaksjoner normalt er høye. Etter en samlet vurdering legges det ikke opp til å åpne opp for unotert eiendom og infrastruktur i SPN, sier finansminister Siv Jensen.
