Pressemelding
Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu Tore Olaussen, fylkesleder -
05.09.2009
Utdanningsforbundet Finnmarks krav til stortingskandidatene
Oppvekst, kunnskap og utdanning har i valgkampen så langt vært lite debattert blant stortingskandidater både på nasjonalt nivå og her i Finnmark. Som landets største fagorganisasjon i utdannings- og oppvekstsektoren, ønsker vi å utfordre partiene og stortingskandidatene fra Finnmark på følgende områder:
Vi krever: Minst halvparten av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere
Barnehagen er det første frivillige steget i utdanningssystemet. Gjennom barnehagelov og rammeplan er barnehagene tillagt et viktig pedagogisk samfunnsoppdrag. Barnehagens kvalitet er knyttet til arbeidet med barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse. Førskolelærerutdanningen er den eneste utdanningen som direkte er rettet mot pedagogisk arbeid i barnehage og med barn under skolepliktig alder.
Norge er det landet i Norden som har desidert lavest formell barnehagefaglig kunnskap og kompetanse i barnehagene. I 2005 var andelen førskolelærere i barnehagen 33,7 prosent. I 2008 var den 32,9 prosent. For å oppnå barnehagens krav om pedagogisk bemanning manglet det ved årsskiftet 4.395 førskolelærere.
Skal barnehagekvaliteten utvikles og barnehagebarna oppleve gode utviklings- og læringsmiljø må flere førskolelærere arbeide direkte med barna. Andelen førskolelærere må minst heves til 50 prosent av de ansatte. Dette målet må settes for kommende regjeringsperiode. De minste fortjener det beste!
Vi krever: En lovfestet minstestandard for lærertetthet i skolen
Antall lærere i skolen har ikke økt slik som forventet. Vi har ingen mekanismer som sikrer at økte statlige overføringer for å forbedre eller utvide opplæringstilbudet faktisk blir brukt til økt innsats i skolen. Ansvarsdeling mellom sentrale og lokale myndigheter på utdanningsområdet er uklar og den sentrale styringen er for svak. Dette fører til at sentrale og lokale politikere skylder på hverandre når tilbudet ikke holder forventet kvalitet.
For å bedre kvaliteten i grunnopplæringen vil Utdanningsforbundet Finnmark arbeide for å sikre skolene forutsigbare ressursrammer og en lærertetthet som gjør det mulig å gi et opplæringstilbud slik opplæringsloven beskriver. Det må fastsettes nasjonale normer for lærertetthet på hver skole!
Vi krever: Nødvendige tiltak for å få flere til å fullføre videregående opplæring
Videregående opplæring er knutepunktet mellom grunnskole og høyere utdanning, mellom ungdomsrollen og voksenidentitet, mellom skole og arbeidsliv. Fullført videregående opplæring er nøkkelen både til arbeidslivet og inngangen til videre studier.
Det er en sammensatt utfordring å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. I all hovedsak skjer frafallet i videregående opplæring i tilknytning til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og det er langt flere gutter enn jenter som ikke fullfører. Det må være et nasjonalt mål at så mange som mulig må nå så langt som mulig!
For å nå målet må myndighetene prioritere tiltak som muliggjør dette. Utdanningsforbundet Finnmark mener at det bør utarbeides et nasjonalt ”gjennomføringskart” som viser avbrutt opplæring i alle fylker. Det er viktig at så mange som mulig skal få innfridd sitt førsteønske. Det er behov for et løft når det gjelder yrkesrettingen av undervisningen og oppgradering av utstyr og materiell. Et kontinuerlig fokus på å skaffe til veie læreplasser er avgjørende. Det bør fastsettes nasjonale kompetansekrav for rådgivere, og elever som starter på en yrkesfaglig utdanning må også møtes av lærere og instruktører med høy faglig og pedagogisk kompetanse – slik er det ikke overalt.
Vi krever: Reelle tilbud til voksne om etter- og videreutdanning for å være rustet til omstillinger
Utdanningsforbundet Finnmark ønsker å være en pådriver for å få myndighetene til å ta et større ansvar for at voksne får det opplæringstilbudet de har krav på i grunnskolen og videregående opplæring.
Utdanningsforbundet Finnmark ser nødvendigheten av at voksenopplæringen når flere og når nye grupper med tilbud om relevant opplæring. Utdanningsforbundet Finnmark er opptatt av høy kvalitet, slik at tilrettelegging av opplæring for voksne blir bedre. Arbeidslivet har behov for kompetanseutvikling. Vi trenger en nasjonal strategi for voksenopplæring!
Vi krever: Flere masterutdanninger for lærere
I vår globaliserte verden endres kunnskap og fag stadig raskere. Lærere må kunne møte elevene med oppdatert og relevant kunnskap og kompetanse. Elevene fortjener lærere med et høyt kompetansenivå! Derfor må lærerutdanningene styrkes. Lærergruppene må ha rettigheter og plikter til en krevende grunnutdanning, etterutdanning og videreutdanning.
For å sikre tilstrekkelig faglig fordypning og forskningsforankret kunnskap hos lærerne, trenger vi betydelig flere lærere med mastergrad. Den måten man møter kunnskap på i masterutdanningen, vil bidra til at lærere i større grad enn i dag søker ny kunnskap i yrkeslivet. Derfor krever Utdanningsforbundet Finnmark at de nye lærerutdanningene for grunnskolen må være på mastergradsnivå.
Utdanninger på mastergradsnivå gir grunnlag for vitenskapelig tilnærming til og utvikling av yrket. Det er vesentlig at elever møter engasjerte lærere med profesjonell trygghet, faglig dyktighet og solid pedagogisk kunnskap. Det vil gi elevene bedre støtte i deres utviklings-, lærings- og danningsprosjekt. Vi mener de erfaringene og den kompetansen studentene får ved å ta en mastergrad, er en avgjørende forutsetning for nettopp dette. Dessuten er det viktig å gi lærerutdanningene høyere status enn det de har i dag, slik at man i større grad kan rekruttere de beste til studiet.
GODT VALG!
Vi krever: Minst halvparten av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere
Barnehagen er det første frivillige steget i utdanningssystemet. Gjennom barnehagelov og rammeplan er barnehagene tillagt et viktig pedagogisk samfunnsoppdrag. Barnehagens kvalitet er knyttet til arbeidet med barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse. Førskolelærerutdanningen er den eneste utdanningen som direkte er rettet mot pedagogisk arbeid i barnehage og med barn under skolepliktig alder.
Norge er det landet i Norden som har desidert lavest formell barnehagefaglig kunnskap og kompetanse i barnehagene. I 2005 var andelen førskolelærere i barnehagen 33,7 prosent. I 2008 var den 32,9 prosent. For å oppnå barnehagens krav om pedagogisk bemanning manglet det ved årsskiftet 4.395 førskolelærere.
Skal barnehagekvaliteten utvikles og barnehagebarna oppleve gode utviklings- og læringsmiljø må flere førskolelærere arbeide direkte med barna. Andelen førskolelærere må minst heves til 50 prosent av de ansatte. Dette målet må settes for kommende regjeringsperiode. De minste fortjener det beste!
Vi krever: En lovfestet minstestandard for lærertetthet i skolen
Antall lærere i skolen har ikke økt slik som forventet. Vi har ingen mekanismer som sikrer at økte statlige overføringer for å forbedre eller utvide opplæringstilbudet faktisk blir brukt til økt innsats i skolen. Ansvarsdeling mellom sentrale og lokale myndigheter på utdanningsområdet er uklar og den sentrale styringen er for svak. Dette fører til at sentrale og lokale politikere skylder på hverandre når tilbudet ikke holder forventet kvalitet.
For å bedre kvaliteten i grunnopplæringen vil Utdanningsforbundet Finnmark arbeide for å sikre skolene forutsigbare ressursrammer og en lærertetthet som gjør det mulig å gi et opplæringstilbud slik opplæringsloven beskriver. Det må fastsettes nasjonale normer for lærertetthet på hver skole!
Vi krever: Nødvendige tiltak for å få flere til å fullføre videregående opplæring
Videregående opplæring er knutepunktet mellom grunnskole og høyere utdanning, mellom ungdomsrollen og voksenidentitet, mellom skole og arbeidsliv. Fullført videregående opplæring er nøkkelen både til arbeidslivet og inngangen til videre studier.
Det er en sammensatt utfordring å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. I all hovedsak skjer frafallet i videregående opplæring i tilknytning til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og det er langt flere gutter enn jenter som ikke fullfører. Det må være et nasjonalt mål at så mange som mulig må nå så langt som mulig!
For å nå målet må myndighetene prioritere tiltak som muliggjør dette. Utdanningsforbundet Finnmark mener at det bør utarbeides et nasjonalt ”gjennomføringskart” som viser avbrutt opplæring i alle fylker. Det er viktig at så mange som mulig skal få innfridd sitt førsteønske. Det er behov for et løft når det gjelder yrkesrettingen av undervisningen og oppgradering av utstyr og materiell. Et kontinuerlig fokus på å skaffe til veie læreplasser er avgjørende. Det bør fastsettes nasjonale kompetansekrav for rådgivere, og elever som starter på en yrkesfaglig utdanning må også møtes av lærere og instruktører med høy faglig og pedagogisk kompetanse – slik er det ikke overalt.
Vi krever: Reelle tilbud til voksne om etter- og videreutdanning for å være rustet til omstillinger
Utdanningsforbundet Finnmark ønsker å være en pådriver for å få myndighetene til å ta et større ansvar for at voksne får det opplæringstilbudet de har krav på i grunnskolen og videregående opplæring.
Utdanningsforbundet Finnmark ser nødvendigheten av at voksenopplæringen når flere og når nye grupper med tilbud om relevant opplæring. Utdanningsforbundet Finnmark er opptatt av høy kvalitet, slik at tilrettelegging av opplæring for voksne blir bedre. Arbeidslivet har behov for kompetanseutvikling. Vi trenger en nasjonal strategi for voksenopplæring!
Vi krever: Flere masterutdanninger for lærere
I vår globaliserte verden endres kunnskap og fag stadig raskere. Lærere må kunne møte elevene med oppdatert og relevant kunnskap og kompetanse. Elevene fortjener lærere med et høyt kompetansenivå! Derfor må lærerutdanningene styrkes. Lærergruppene må ha rettigheter og plikter til en krevende grunnutdanning, etterutdanning og videreutdanning.
For å sikre tilstrekkelig faglig fordypning og forskningsforankret kunnskap hos lærerne, trenger vi betydelig flere lærere med mastergrad. Den måten man møter kunnskap på i masterutdanningen, vil bidra til at lærere i større grad enn i dag søker ny kunnskap i yrkeslivet. Derfor krever Utdanningsforbundet Finnmark at de nye lærerutdanningene for grunnskolen må være på mastergradsnivå.
Utdanninger på mastergradsnivå gir grunnlag for vitenskapelig tilnærming til og utvikling av yrket. Det er vesentlig at elever møter engasjerte lærere med profesjonell trygghet, faglig dyktighet og solid pedagogisk kunnskap. Det vil gi elevene bedre støtte i deres utviklings-, lærings- og danningsprosjekt. Vi mener de erfaringene og den kompetansen studentene får ved å ta en mastergrad, er en avgjørende forutsetning for nettopp dette. Dessuten er det viktig å gi lærerutdanningene høyere status enn det de har i dag, slik at man i større grad kan rekruttere de beste til studiet.
GODT VALG!
