Pressemelding
Uten grus og pukk stopper Finnmark
Kronikk: Kate Persen, leder næring, FeFo
Økt byggeaktivitet i Finnmark øker behovet for byggematerialer også i vårt fylke. Det bygges infrastruktur som veier, bruer og parkeringsplasser. Havner rustes opp, det bygges nye boliger, skoler, sykehus og forretningsområder. Det betyr et behov for millioner av tonn med grus og pukk. Årlig.
Enhver utbygging krever byggeråstoffer som grus og pukk. I Finnmark var det i 2016 80 uttakssteder som rapporterte uttak til Direktoratet for mineralforvaltning. Samlet ble det tatt ut 1.718.000 tonn løsmasser - nærmere 50.000 lastebillass - mens 1.386.000 tonn stein ble sprengt ut av fjell. Dette resulterte i en omsetning på 64 millioner kroner fordelt på disse 80 uttaksstedene. De aller fleste har utvinningsrett på FeFo-grunn, og vi er i daglig kontakt med de som leverer kortreist grus og pukk til finnmarksamfunnet. Det gjør også at vi kjenner bransjen godt. Nå ser vi med en viss bekymring på utviklingen.
Få lovlige uttak = høyere kostnader
Som ellers i landet preges næringen av mange små virksomheter med lav omsetning, i tillegg til noen få større aktører. Minerallovens krav om driftskonsesjon er siden loven trådte i kraft 1. januar 2015, kun etterkommet av noen få. En søknad om driftskonsesjon betinger driftsplaner og økonomisk sikkerhetsstillelse. For større uttak stilles det også krav om formell bergfaglig kompetanse hos søker. I tillegg må masser til bruk som veimaterialer, tilslag til
betong og asfalt klassifiseres, altså CE-merkes. Alt forbindes med kostnader, kompetanse, økonomi og gode rutiner.
Aktører med små uttak vil naturlig nok ikke finne lønnsomhet i å gjennomføre dette, og kan dermed ikke levere
masser til utbyggingsprosjekter der det kreves dokumentasjon på kvalitet.
Resultatet blir trolig at vi om få år kun har noen få lovlige masseuttak i Finnmark, og at vi i enda større grad vil se at
transportkostnadene øker og utbyggingsprosjektene fordyres. I dag kjøres betongtilslag til nye Tana bru fra Kirkenes, mens uttak i Tana antakelig kunne dekket behovet for masser til nybrua. I fremtiden vil vi trolig oppleve at
transportveien blir enda lengre.
«Resultatet blir trolig at vi om få år kun har noen få lovlige masseuttak i Finnmark,
og at vi i enda større grad vil se at transportkostnadene øker og utbyggingsprosjektene fordyres»
FeFo har om lag 100 avtaler om uttak av grus og pukk. Enkelte kommuner er godt dekket med uttaksområder, mens det i andre kommuner ikke finnes lokalt drevne masseuttak. Noen kommuner er framsynte med tanke på å sikre uttaksområder gjennom kommunal arealplanlegging, mens det i liten eller ingen grad settes av områder til
håndtering av overskuddsmasser og deponering av masser.
Som grunneier må FeFo forholde seg til kommunale arealplaner. Vi kan derfor ikke gi tillatelse til uttak med mindre
området er regulert til masseuttak, eller i det minste avsatt til dette formålet i kommuneplanens arealdel. Det
påhviler derfor den enkelte kommune et ansvar å sørge for at det gjennom gode planprosesser sikres byggeråstoff
og uttaksområder for fremtidig behov. Ikke bare det lokale behovet, men også det regionale behovet.
Kanskje burde vi også forvente en regional plan for masseforvaltning for Finnmark for en enda mer langsiktig og
helhetlig plan som ikke bare tar for seg masseuttak, men også håndtering av overskuddsmasser og deponering av
masser?
I og rundt Alta er det mange byggeprosjekter – og hvert prosjekt har behov for å føre masser både ut og inn fra
området. Profilering av Karibakken, tunell- og bruprosjekter i området gir alle store mengder overskuddsmasser som må kjøres til deponi. I samarbeid med Alta kommune har vi nå tilrettelagt for drift i Holmen massedeponi. I nær
dialog med Statens vegvesen forsøker vi nå å danne grunnlag for drift og salg av overskuddsmasser i Melsvika, etter tunnelarbeider der. Likevel er det et skrikende behov etter områder for deponi.
Mindre uttak – til deg og naboen
De fleste sand- og grusforekomster i fylket er benyttet i forbindelse med utbygging av vegnettet i Finnmark, og langs veiene finnes det spor etter flere hundre uttakssteder. De aller fleste er avsluttet og området er grodd igjen – mens noen fortsatt står som åpne sår i naturen. I mange bygder finnes også forekomster der bygdefolket har hentet
mindre mengder over tid.
«Som ansvarlig grunneier kan vi ikke tillate uttak uten at noen også tar ansvar for opprydding
og avslutning av disse uttaksstedene» Som ansvarlig grunneier kan vi ikke tillate uttak her uten at noen også tar ansvar for opprydding og avslutning av disse uttaksstedene. Uttaket må også her være forankret i kommuneplanens arealdel som et masseuttak. Vi ber om
forståelse for at vi ikke kan akseptere slike uttak, der ingen har ansvar for opprydding og avslutning av uttaket, der vi undergraver etablert virksomhet, og legger til rette for at noen fritt skal gjøre inngrep i naturen, eller etablere sin
egen søppelplass for kvist og annet avfall. Vi oppfordrer derfor til å bruke mottaksordninger på de lokale
søppelplassene – og henviser derfor også privatpersoner til etablerte og lovlige uttak ved behov for masser.
Forsvarlig drift
Som ansvarlig grunneier ønsker FeFo at alle masseuttak drives bergteknisk forsvarlig. Det gjelder både helse, miljø
og sikkerhet, og med tanke på naturinngrepet et masseuttak er. Der det er mulig ønsker vi at det tilbys CE-merkede
masser som dokumenterer kvalitet og for alle uttak skal en driftsplan være utarbeidet og godkjent. FeFo ønsker
også mindre uttak på de små stedene, slik at grus og pukk til et nybygg ikke fordyrer byggeprosjektet. Samtidig er vi forpliktet til å følge kommunenes areal- og reguleringsplaner, og kan ikke uten videre tillate selv små uttak, uten at dette er avklart. Det behøves altså grunneiers tillatelse til uttak av grus og pukk, uavhengig av volum. Annet vil være ulovlig, og følges opp av Direktoratet for mineralforvaltning. I verste fall kan det ende med en anmeldelse.
Forsøpling følges opp av kommunen som forurensningsmyndighet, og vi mottar gjerne tips om både ulovlige uttak
og forsøpling.
Alle uttak betales med en rimelig volumavgift til fellesskapet gjennom FeFo. Dette er hva vi får i bytte for en ikkefornybar ressurs. Vi forvalter ressursen på vegne av Finnmarks befolkning, og følger dette opp på en
samvittighetsfull måte. Som ansvarlig grunneier gjennomfører vi årlige kontrollmålinger. Fra 2016 har vi også tatt i
bruk moderne teknologi, og FeFo gjennomfører i disse dager årets kontrollmåling over hele fylket – ved hjelp av
drone. Visste du at forbruket av grus og pukk i Norge tilsvarer omtrent 12 tonn per innbygger? Uten byggemasser stopper eller fordyres samfunnsutviklingen. Derfor er det ikke uten betydning for deg og kommunen du bor i, at vi har godkjente masseuttak i nærområdet. For å sikre kortreiste byggeråstoffer må kommunene ta sitt ansvar med
arealplanlegging og rullering av planer på alvor. I Porsanger er vi i nær dialog med kommunen om fremtidige
masseuttak. En langstrakt kommune i areal ønsker å sikre tilgang til masser både i øst, vest og sentralt i Lakselv.
Slik dialog ønsker vi mer av. På den måten unngår utbyggeren lang ventetid med behandling av
dispensasjonssøknader, og FeFo som grunneier kan gi tillatelser i tråd med en fremtidsrettet plan. Til beste for alle.