Pressemelding

Til: Kommunal- og distriktsdepartementet v/statsråd Sigbjørn Gjelsvik, Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Finnmark- og Tromsbenken på Stortinget                            Hasvik, 7. desember 2022

Uttalelse – Angående eventuell oppsplitting av Statsforvalterembedet i Troms og Finnmark

Vest-Finnmark Rådet er en allianse mellom de 7 kommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger. Samlet har regionen en befolkning på ca. 42.300 innbyggere, noe som utgjør 55 % av det totale folketallet i Finnmark. Medlemskommunene har sterkt fokus på samfunns- og næringsutvikling, og rådet har derfor valgt å innta rollen som en aktiv medspiller i utviklingen i regionen. 

Vest-Finnmark Rådets medlemskommuner har i rådsmøte den 7. desember 2022, i sak 46/22, vedtatt følgende uttalelse angående en eventuell oppsplitting av Statsforvalterembedet i Troms og Finnmark i forbindelse med at Troms og Finnmark blir selvstendige fylker fra 1. januar 2024. Uttalelsen er også rådets høringsuttalelse i forbindelse med Kommunal- og distriktsdepartementets høring på DFØ-rapporten «Færre og bedre – en evaluering av statsforvalterstrukturen», med høringsfrist 5. februar 2023:  

Uttalelse – Angående eventuell oppsplitting av Statsforvalterembedet i Troms og Finnmark

«I forbindelse med regionreformen som ble iverksatt i forrige regjeringsperiode, ble Statsforvalterembedet (tidligere Fylkesmannsembedet) i Finnmark og i Troms slått sammen til en felles enhet. Vi registrerer at det som en følge av at Finnmark og Troms blir selvstendige fylker fra 1. januar 2024 har oppstått en diskusjon om hvorvidt også Statsforvalterembedet i

Troms og Finnmark også bør oppsplittes. 

Parallelt med dette har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gjennomført en evaluering av statsforvalterstrukturen, rapporten ble offentliggjort 03.10.2022.

Medlemskommunene i Vest-Finnmark Rådet vil advare om å splitte opp dagens Statsforvalterembede i Troms og Finnmark. Dette har en faglig begrunnelse som vi vil komme tilbake til, men først vil vi peke på følgende;

Da Statsforvalteren i Troms og Finnmark ble sammenslått fra 1. januar 2020, var det fastslått på regjeringsnivå at Statsforvalterens hovedsete skal være i Vadsø. Dette er viktig også sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Russlands invasjon av Ukraina, og det faktum at Finland og Sverige har søkt medlemskap i NATO, medfører at Norge får en fornyet posisjon som NATO’s yttergrense i nord. At Statsforvalterens hovedsete er i Vadsø er et viktig bidrag i denne sammenheng, og det faktum at antall stillinger i Vadsø er opprettholdt, at nye stillinger er lyst ut og at det er foretatt store investeringer i Statens Hus underbygger dette.

Når vi ønsker å advare om å splitte opp dagens Statsforvalterembede i Troms og Finnmark, begrunnes dette med at våre medlemskommuner oppfatter at dagens sammenslåtte organisasjon for Finnmark og Troms fungerer godt, og de opplever klare forbedringer på en rekke områder der de er avhengige av et velfungerende Statsforvalterembede;

• Dagens sammenslåtte Statsforvalterembede i Troms og Finnmark har medført en styrket, og dermed mindre sårbar, organisasjon. Statsforvalteren håndterer nå sykdomsfravær og ferieavvikling på en mer forsvarlig måte sammenliknet med da Finnmark hadde et selvstendig Statsforvalterembede. Dette medfører at kommunene opplever at man får bistand og veiledning selv om opprinnelig saksbehandler er fraværende av ulike årsaker. De større fagmiljøene har også bidratt til at det er enklere å rekruttere ansatte til de ulike stillingene.
• Dagens Statsforvalteren i Troms og Finnmark besitter etter sammenslåingen også et bedre og bredere fagmiljø på de ulike fagområdene. Et eksempel er at man tidligere hadde en ansatt på kommuneøkonomi i Finnmark, nå har man 3-4 i Troms og Finnmark. Dette gir bedre veiledning til kommunene, kortere respons- og saksbehandlingstid og en bredere og mer komplementær kompetanse som kan bistå kommunene på dette fagfeltet.
• De styrkede fagmiljøene bidrar både til høyere kvalitet på Statsforvalterens tjenester og en mer effektiv saksbehandling, og dermed til at rettssikkerheten for brukerne har blitt styrket. Dette er særlig viktig på områder som helse, barnevern, skole og barnehage.
• Dette har også gitt seg utslag i at kommunene i Vest-Finnmark opplever økt kvalitet på tilsynene som Statsforvalteren gjennomfører, og at man klarer å løse komplekse problemstillinger innen arealplanlegging mv. på en raskere og mer kompetent måte sammenliknet med tidligere.

Vest-Finnmark Rådet vil på bakgrunn av ovennevnte anmode om at Statsforvalterembedet i Troms og Finnmark ikke splittes, og samtidig peke på viktigheten av at hovedsetet for Statsforvalteren i Troms og Finnmark fortsatt må ligge i Finnmark.»