Pressemelding
Svar på spørsmål nr. 1159 fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen -
03.06.2008
Vågehvalfangst
Svar på spørsmål nr. 1159 fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen vedr. oppheving av all soneinndeling for vågehvalfangst, til skriftlig besvarelse
Det vises til brev av 27. mai 2008.
Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til fiskeri- og kystministeren:
”Nylig har Hans J. Skaug ved UiB publisert en undersøkelse om den nordatlantiske vågehvalbestanden. Undersøkelsen konkluderer med at vi finner samme genetiske hvalbestand i alle norske fangstområder. Nåværende soneinndeling for vågehvalfangst skulle dermed være helt unødvendig. En oppheving av dagens soneinndeling vil gi store miljøgevinster i tillegg til sårt tiltrengte økonomiske gevinster for hvalfangstnæringen. Vil statsråden nå sørge for å oppheve all soneinndeling for vågehvalfangst?”
Siden den norske vågehvalfangsten ble gjenopptatt i 1993 har skiftende norske regjeringer lagt den reviderte forvaltningsprosedyre (RMP) til grunn for reguleringen. RMP er anbefalt av IWCs vitenskapskomité. Det at vi har fulgt denne prosedyren, har bidratt til at norsk vågehvalfangst nå gjennomføres uten stor oppmerksomhet. RMP forutsetter bl.a. at fangsten fordeles over hele det nordøstatlantiske området idet totalkvoten således er summen av de kvotene som fastsettes for de mindre områdene.
Grensene for de mindre fangstområdene er gjenstand for endringer fra tid til annen. På årets møte i IWCs vitenskapskomité skal det foretas en vurdering av vågehvalbestan¬den i våre områder basert på de tellingene som er gjennomført siden forrige evaluering i 2003. Resultatet av de genetiske undersøkelsene som Hans Julius Skaug har publisert, er også en del av grunnlaget for denne gjennomgåelsen. Vi venter at det blir enighet om et nytt bestandsestimat, og at resultatene av de genetiske undersøkelsene blir drøftet. Grensene for de mindre områdene ble sist endret ved evalueringen i 2003.
Det er en fordel om norsk forvaltning av vågehvalfangst fortsatt kan baseres på om¬forente anbefalinger fra IWC vitenskapskomité. Det vil bidra til å bevare den roen vi har om norsk fangst. Jeg vil derfor avvente resultatet av årets møte i IWCs vitenskaps¬komité før jeg eventuelt vurderer å gå bort fra det regimet som har ligget til grunn for reguleringen av hvalfangsten siden 1993.
Med hilsen Helga Pedersen
Det vises til brev av 27. mai 2008.
Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til fiskeri- og kystministeren:
”Nylig har Hans J. Skaug ved UiB publisert en undersøkelse om den nordatlantiske vågehvalbestanden. Undersøkelsen konkluderer med at vi finner samme genetiske hvalbestand i alle norske fangstområder. Nåværende soneinndeling for vågehvalfangst skulle dermed være helt unødvendig. En oppheving av dagens soneinndeling vil gi store miljøgevinster i tillegg til sårt tiltrengte økonomiske gevinster for hvalfangstnæringen. Vil statsråden nå sørge for å oppheve all soneinndeling for vågehvalfangst?”
Siden den norske vågehvalfangsten ble gjenopptatt i 1993 har skiftende norske regjeringer lagt den reviderte forvaltningsprosedyre (RMP) til grunn for reguleringen. RMP er anbefalt av IWCs vitenskapskomité. Det at vi har fulgt denne prosedyren, har bidratt til at norsk vågehvalfangst nå gjennomføres uten stor oppmerksomhet. RMP forutsetter bl.a. at fangsten fordeles over hele det nordøstatlantiske området idet totalkvoten således er summen av de kvotene som fastsettes for de mindre områdene.
Grensene for de mindre fangstområdene er gjenstand for endringer fra tid til annen. På årets møte i IWCs vitenskapskomité skal det foretas en vurdering av vågehvalbestan¬den i våre områder basert på de tellingene som er gjennomført siden forrige evaluering i 2003. Resultatet av de genetiske undersøkelsene som Hans Julius Skaug har publisert, er også en del av grunnlaget for denne gjennomgåelsen. Vi venter at det blir enighet om et nytt bestandsestimat, og at resultatene av de genetiske undersøkelsene blir drøftet. Grensene for de mindre områdene ble sist endret ved evalueringen i 2003.
Det er en fordel om norsk forvaltning av vågehvalfangst fortsatt kan baseres på om¬forente anbefalinger fra IWC vitenskapskomité. Det vil bidra til å bevare den roen vi har om norsk fangst. Jeg vil derfor avvente resultatet av årets møte i IWCs vitenskaps¬komité før jeg eventuelt vurderer å gå bort fra det regimet som har ligget til grunn for reguleringen av hvalfangsten siden 1993.
Med hilsen Helga Pedersen
