Pressemelding

Jeg unner ingen å våke over et dødssykt barn, der en ikke vet utgangen eller ser en ende på sykdommen. Jeg unner ingen å være usikker på om sykdommen eller barnet vinner. Å se sitt barn kjempe mot døden, vekker følelser som ikke er til å beskrive. Derfor er jeg takknemlig for at vi i Norge har et sterkt vern mot infeksjonssykdommer. 

For et par generasjoner siden var infeksjonssykdommer den vanligste dødsårsaken. Lungebetennelser tok livet av mange barn, en rift i fingeren kunne få alvorlige konsekvenser, og polio satt mange bokstavelig talt på bar bakke. Vi var faktisk helt uten hjelp mot infeksjonene, og man måtte som regel bare vente og se. 
Dette endret seg dramatisk ved utviklingen av vaksiner. Vaksinene har blant annet utryddet sykdommen kopper, men vi har også redusert forekomsten av en rekke andre sykdommer. Vi skal ikke lenger en én generasjon tilbake for å finne noen som enten har vært rammet av, eller kjente noen som var rammet av tuberkolose, kusma eller polio. Også i 2019 har vi hatt meslingutbrudd som tar liv i både EU og USA. 

Felles for disse tilfellene er at det skjer blant uvaksinerte. Likevel har vi altså krefter i Norge som forfekter vaksinemotstand, som mener at sykdom er sunt, og som mener at det er bra for barn å oppleve sykdommene vi vaksinerer imot. Dette er kjetteri som bør bekjempes. Men det bør ikke bekjempes med påbud, det bør bekjempes med kunnskap og holdninger. Vi skal ikke akseptere at naboen er en fare for våre egne barns helse. 

På samme måte som man utsetter andre for smittefare ved å la være å vaske seg, utsetter man andre for smittefare ved ikke å la seg vaksinere.