Pressemelding
Siv Grethe Aarnes, SOS barnebyer -
15.03.2016
Våre nye barn kan ikke vente
¬Barn som flykter alene til Norge trenger langsiktig omsorg. Da kan vi ikke innføre tiltak som vil gjøre oppveksten deres enda vanskeligere.
Barn som flykter alene gjennom Europa har stått overfor mange vanskelige opplevelser. De har reist fra krig eller nød, og vært gjennom en lang og farefull reise siden de forlot hjemlandet. Mange av barna møter vi også i SOS-barnebyer. I flere europeiske land har vi årelang erfaring med å ta vare på barn som er på flukt uten voksne omsorgspersoner. Vi vet at disse barna trenger det samme som alle andre barn: en trygg oppvekst og en stabil og langsiktig omsorg.
Også barna som kommer til Norge trenger en best mulig start på voksenlivet. De må ha omgivelser som hjelper dem fram, ikke enda mer midlertidighet og ustabilitet. Derfor er både SOS-barnebyer og en rekke fagmiljøer skeptiske til regjeringens opprinnelige forslag om at mange av barna som flykter alene til Norge kun skal få opphold på midlertidig basis. Når de fyller 18 skal asylstatusen vurderes på nytt.
Selv om forslaget kan være velment, tror vi det vil slå svært dårlig ut. Mer midlertidighet og usikkerhet vil gjøre det vanskeligere for barna å komme i gang med sitt nye liv i Norge. Disse barna må få begynne på skolen, skaffe nye venner, etablere seg på idrettslaget og på andre måter slå rot i det lokalsamfunnet der de skal bo. Hvis den trygge oppveksten settes på vent, blir det også vanskeligere for barna å bli trygge og gode voksne.
For oss handler ikke dette om flyktningpolitikk. Det handler om barns rett til et trygt hjem og behov for en stabil omsorg, uansett hvor i verden de befinner seg. Barna som nå kommer til Norge har krav på de samme rettighetene som vi tilbyr alle andre barn i Norge. De trenger trygghet og langsiktighet.
Nå er forslaget om midlertidig opphold til ny behandling i regjeringen, og vi håper på et annet utfall neste gang. I SOS-barnebyer vet vi at barn er barn, uansett. Og en barndom kan ikke settes på vent.
Barn som flykter alene gjennom Europa har stått overfor mange vanskelige opplevelser. De har reist fra krig eller nød, og vært gjennom en lang og farefull reise siden de forlot hjemlandet. Mange av barna møter vi også i SOS-barnebyer. I flere europeiske land har vi årelang erfaring med å ta vare på barn som er på flukt uten voksne omsorgspersoner. Vi vet at disse barna trenger det samme som alle andre barn: en trygg oppvekst og en stabil og langsiktig omsorg.
Også barna som kommer til Norge trenger en best mulig start på voksenlivet. De må ha omgivelser som hjelper dem fram, ikke enda mer midlertidighet og ustabilitet. Derfor er både SOS-barnebyer og en rekke fagmiljøer skeptiske til regjeringens opprinnelige forslag om at mange av barna som flykter alene til Norge kun skal få opphold på midlertidig basis. Når de fyller 18 skal asylstatusen vurderes på nytt.
Selv om forslaget kan være velment, tror vi det vil slå svært dårlig ut. Mer midlertidighet og usikkerhet vil gjøre det vanskeligere for barna å komme i gang med sitt nye liv i Norge. Disse barna må få begynne på skolen, skaffe nye venner, etablere seg på idrettslaget og på andre måter slå rot i det lokalsamfunnet der de skal bo. Hvis den trygge oppveksten settes på vent, blir det også vanskeligere for barna å bli trygge og gode voksne.
For oss handler ikke dette om flyktningpolitikk. Det handler om barns rett til et trygt hjem og behov for en stabil omsorg, uansett hvor i verden de befinner seg. Barna som nå kommer til Norge har krav på de samme rettighetene som vi tilbyr alle andre barn i Norge. De trenger trygghet og langsiktighet.
Nå er forslaget om midlertidig opphold til ny behandling i regjeringen, og vi håper på et annet utfall neste gang. I SOS-barnebyer vet vi at barn er barn, uansett. Og en barndom kan ikke settes på vent.
