Pressemelding
Kystpartiet -
29.01.2013
Varig vern av Lofoten og Vesterålen
I november 2012 la Olje- og energiminister Ola Borten Moe fram den første rapporten fra kunnskapsinnhentingen om Lofoten, Vesterålen og Senja. På konferansen anbefalte Borten Moe at områdene utenfor Vesterålen og Senja skal holdes lukket neste stortingsperiode, men områdene utenfor Lofoten(Nordland VI) burde åpnes. Dette bryter med Regjeringens nåværende politikk og startskuddet er gått for en ny omkamp om Lofoten, Vesterålen og Senja.
Da Regjeringen 11. Mars 2011 sa nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja(Nordland VI, Nordland VII og Troms II) besluttet de samtidig å starte opp en kunnskapsinnsamling som skal se på virkninger av petroleumsvirksomhet i disse områdene, samt en kunnskapsinnhenting om konsekvenser og ringvirkninger av økt satsing på reiseliv og fiskeri. Det er Olje- og energidepartementet som har hatt ansvaret for den første kunnskapsinnhentingen. Den andre rapporten er forventet i august 2013 og denne er det Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet som står bak.
I rapporten som ble lagt fram i november 2012 kom det ikke fram noe ny informasjon som skulle tilsi at områdene er mindre sårbare, eller mindre verdifulle. Dersom en ulykke først skulle være ute vil konsekvensene kunne bli katastrofal for naturen og de fornybare næringene i regionen og viser at store områder langs kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket. Det kommer også nok en gang fram at vi ikke har en beredskap som er god nok for å kunne drive med oljevirksomhet i disse områdene. Oljevernberedskapen er svært mangelfull og kun 20-35 prosent av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren. Dette er tall som er anslått som svært høye. Flere av de mulige oljefeltene er også svært nær land, noe som gjør at det vil kunne ta under et døgn for oljen å nå land dersom en ulykke er ute. Likevel er responstiden for den kystnære beredskapen på to døgn.
Helt siden slutten av 80-tallet har oljeindustrien hatt sitt blikk på havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og gjennom nærmere 20 år har landsdelen og regionen blitt lovet svært mange arbeidsplasser og ringvirkninger. I 2010 reiste Statoilsjef Helge Lund på frierferd i området, og da lovet han 2000 årlige arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen, samt 2000 årlige arbeidsplasser på Helgeland. I november 2012 ble det derimot klart at de faktiske gevinstene vil være langt mindre.
Oljedirektoratet har lagt til grunn to ulike aktivitetsnivå, et med høyt og et med lavt nivå. Anslagene er at dersom det er svært mye olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil man kunne ha to bunnfaste plattformer, en flytende plattform, samt et landanlegg i Lofoten. Dette vil kunne gi Troms og Nordland opp mot 1100 årlige arbeidsplasser. Om det derimot ikke er så mye olje og gass i disse områdene er det lagt til grunn én bunnfastplattform og et landanlegg på Senja. Dette vil bringe med seg 400 årlige arbeidsplasser til Troms og Nordland. Med andre ord er anslagene gått ned fra 4000 arbeidsplasser til 400. Til sammenligning står i dag fiskeriene og reiselivet i Lofoten, Vesterålen og Senja alene for over 6000 arbeidsplasser.
Det er blitt skapt mye tvil om hva Ola Borten Moe egentlig sa på konferansen og hva dette betyr. Dette ble presisert fra ministerens side. «Jeg vil ikke tilrå at det åpnes nytt areal i det nordøstlige Norskehavet nå», sa Borten Moe. Før han fulgte opp med «Videre mener jeg vi skal gå videre med aktivitet i den åpnede del av Nordland VI. Får vi infrastruktur på plass vil mer leting – både etter olje og gass – bli mer attraktivt». Hva betyr så dette?
Jo, det betyr at Borten Moe ønsker at man etter neste års stortingsvalg skal åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, eller Nordland VI. Videre forsøker han å definere områdene som åpnet, på grunn av et vedtak fra 1994 etter at områdene ble konsekvensutredet. Dette er en konklusjon det ikke er rom for å trekke ut fra rammene i dagens forvaltningsplan. For det første ble det i 2001 bestemt at Nordland VI er et område det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet, en definisjon som er blitt videreført i påfølgende forvaltningsplaner. I dagens forvaltningsplan står det også at «Regjeringen vil videreføre systemet med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde». Med andre ord er det altså ikke slik at Borten Moe nå kan forsøke å definere Nordland VI ut av Forvaltningsplanen. Området er lukket for petroleumsvirksomhet. Et gammelt vedtak fra 1994 kan ikke omgjøre det.
Dagens vedtak, som er Regjeringens gjeldene politikk, er at Lofoten, Vesterålen og Senja(Nordland VI, Nordland VII og Troms II) skal være stengt for petroleumsvirksomhet denne stortingsperioden. Den videre framtiden til områdene vil bli avgjort av den nye Regjeringen etter valget. Ola Borten Moe har forsøkt seg på et kompromiss som ikke på noen som helst slags måte er forenelig med å ivareta hensynet til natur, fornybare næringer eller verdens klima. Å åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten(Nordland VI) er uforenelig med godt naturvern og en helhetlig forvaltning om havområdene.
Kystpartiet går ikke inn for åpning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
Da Regjeringen 11. Mars 2011 sa nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja(Nordland VI, Nordland VII og Troms II) besluttet de samtidig å starte opp en kunnskapsinnsamling som skal se på virkninger av petroleumsvirksomhet i disse områdene, samt en kunnskapsinnhenting om konsekvenser og ringvirkninger av økt satsing på reiseliv og fiskeri. Det er Olje- og energidepartementet som har hatt ansvaret for den første kunnskapsinnhentingen. Den andre rapporten er forventet i august 2013 og denne er det Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet som står bak.
I rapporten som ble lagt fram i november 2012 kom det ikke fram noe ny informasjon som skulle tilsi at områdene er mindre sårbare, eller mindre verdifulle. Dersom en ulykke først skulle være ute vil konsekvensene kunne bli katastrofal for naturen og de fornybare næringene i regionen og viser at store områder langs kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket. Det kommer også nok en gang fram at vi ikke har en beredskap som er god nok for å kunne drive med oljevirksomhet i disse områdene. Oljevernberedskapen er svært mangelfull og kun 20-35 prosent av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren. Dette er tall som er anslått som svært høye. Flere av de mulige oljefeltene er også svært nær land, noe som gjør at det vil kunne ta under et døgn for oljen å nå land dersom en ulykke er ute. Likevel er responstiden for den kystnære beredskapen på to døgn.
Helt siden slutten av 80-tallet har oljeindustrien hatt sitt blikk på havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og gjennom nærmere 20 år har landsdelen og regionen blitt lovet svært mange arbeidsplasser og ringvirkninger. I 2010 reiste Statoilsjef Helge Lund på frierferd i området, og da lovet han 2000 årlige arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen, samt 2000 årlige arbeidsplasser på Helgeland. I november 2012 ble det derimot klart at de faktiske gevinstene vil være langt mindre.
Oljedirektoratet har lagt til grunn to ulike aktivitetsnivå, et med høyt og et med lavt nivå. Anslagene er at dersom det er svært mye olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil man kunne ha to bunnfaste plattformer, en flytende plattform, samt et landanlegg i Lofoten. Dette vil kunne gi Troms og Nordland opp mot 1100 årlige arbeidsplasser. Om det derimot ikke er så mye olje og gass i disse områdene er det lagt til grunn én bunnfastplattform og et landanlegg på Senja. Dette vil bringe med seg 400 årlige arbeidsplasser til Troms og Nordland. Med andre ord er anslagene gått ned fra 4000 arbeidsplasser til 400. Til sammenligning står i dag fiskeriene og reiselivet i Lofoten, Vesterålen og Senja alene for over 6000 arbeidsplasser.
Det er blitt skapt mye tvil om hva Ola Borten Moe egentlig sa på konferansen og hva dette betyr. Dette ble presisert fra ministerens side. «Jeg vil ikke tilrå at det åpnes nytt areal i det nordøstlige Norskehavet nå», sa Borten Moe. Før han fulgte opp med «Videre mener jeg vi skal gå videre med aktivitet i den åpnede del av Nordland VI. Får vi infrastruktur på plass vil mer leting – både etter olje og gass – bli mer attraktivt». Hva betyr så dette?
Jo, det betyr at Borten Moe ønsker at man etter neste års stortingsvalg skal åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, eller Nordland VI. Videre forsøker han å definere områdene som åpnet, på grunn av et vedtak fra 1994 etter at områdene ble konsekvensutredet. Dette er en konklusjon det ikke er rom for å trekke ut fra rammene i dagens forvaltningsplan. For det første ble det i 2001 bestemt at Nordland VI er et område det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet, en definisjon som er blitt videreført i påfølgende forvaltningsplaner. I dagens forvaltningsplan står det også at «Regjeringen vil videreføre systemet med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde». Med andre ord er det altså ikke slik at Borten Moe nå kan forsøke å definere Nordland VI ut av Forvaltningsplanen. Området er lukket for petroleumsvirksomhet. Et gammelt vedtak fra 1994 kan ikke omgjøre det.
Dagens vedtak, som er Regjeringens gjeldene politikk, er at Lofoten, Vesterålen og Senja(Nordland VI, Nordland VII og Troms II) skal være stengt for petroleumsvirksomhet denne stortingsperioden. Den videre framtiden til områdene vil bli avgjort av den nye Regjeringen etter valget. Ola Borten Moe har forsøkt seg på et kompromiss som ikke på noen som helst slags måte er forenelig med å ivareta hensynet til natur, fornybare næringer eller verdens klima. Å åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten(Nordland VI) er uforenelig med godt naturvern og en helhetlig forvaltning om havområdene.
Kystpartiet går ikke inn for åpning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
