Pressemelding

I de siste årene har vi sett en rekke skandaler bli avdekket som følge av at ansatte
i bedriften som omfattes av skandalen har sagt fra. Arbeidstakere som avdekker
kritikkverdige forhold blir gjerne kalt for varslere. Mange av dem som gjennom
tidene har varslet om kritikkverdige forhold, til sjefene, styret eller
utenforstående har blitt utsatt for hardhendt gjengjeldelse fra sine sjefer. Det at
mange varslere blir straffet for sin varsling har skremt mange andre fra å si fra om
det synes er galt.

Dette er bakgrunnen for at Stortinget nå behandler forslag om lovbeskyttelse av
varslere. Regjeringens forslag sier at all varsling er tillatt, men fremgangsmåten
skal være forsvarlig. Dette kravet skal være en sikkerhetsventil som forhindrer
unødvendige skader på arbeidsgivers interesser. Også arbeidstakerorganisasjonene har
støttet begrepet "forsvarlig varsling". Varsleren har stort rom for å utvise skjønn,
og det er arbeidsgiver som eventuelt må føre bevis for at varsling ikke skjedde på
forsvarlig måte.

Gjengjeldelse mot varslere blir forbudt, og dersom varsleren mener at slik
gjengjeldelse har funnet sted må arbeidsgiver bevise det motsatte for ikke å
risikere å måtte betale oppreising til varsler. Arbeidsgiver har også plikt til å
legge til rette for varsling.

I behandlingen av denne saken har opposisjonspartiene FrP, Høyre, Venstre og KrF
fremmet forslag hvor de etter min mening legger så mange begrensinger på varsleren
at det i realiteten blir en innskrenking av ytringsfriheten. I disse partienes
forslag tar man bare for seg varsling til offentligheten. De viderefører da en
svakhet som den gamle lovteksten hadde, nemlig at man begrenser beskyttelsen til den
varsling som går ut over bedriften. I svært mange tilfeller har de som varsler til
tillitsvalgte eller andre internt i bedriften opplevd store problemer i ettertid.
Regjeringens lovforslag vil gi disse varslerne beskyttelse, opposisjonens forslag
sier ikke noe om dette.

Opposisjonen vil også ha flere begrensinger på ytringsfriheten: varsling skal ikke
kunne skje i skadehensikt, man skal ikke røpe bedriftshemmeligheter,
forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som
omfattes av lovfestet taushetsplikt. I sine merknader begrenser opposisjonen
ytringsfriheten enda mer ved å si at " forhold som arbeidstakerne mener er
kritikkverdig kun ut fra egen personlige politiske eller etiske overbevisning, må
falle utenom reglene om varsling".

Alle disse begrensingene må kunne sies å være skjønnsmessig, og for å si det
forsiktig: uklare. Dersom høyre-partienes forslag ble vedtatt så ville vi stå i fare
for å gå glipp av helt nødvendig varsling, bare fordi lovmakerne var mer opptatt av
å begrense varslingsretten enn å styrke varslervernet. La oss for eksempel si at jeg
som tømrer driver med fasaderehabilitering i et boligområde og kaster asbestholdige
plater i åpne boss-containere sammen med annet avfall på arbeidsgivers ordre. Jeg
vet at dette er ulovlig, og ettersom jeg er sur på arbeidsgiver fordi jeg ikke får
fri så melder jeg fra om asbesten til borettslaget. I dette eksempelet vil
arbeidsgiver kunne hevde at jeg varslet i skadehensikt fordi jeg var sur på ham, og
at varsling da ikke kunne skje etter loven, -det ville rett og slett være forbudt!
Jeg kunne lekset opp mange slike eksempler på hvordan opposisjonspartienes forslag
slik de selv tolker dem ville stått i veien for ønsket varsling. Likevel er det slik
at etter de har innsnevret varslervernet på alle bauger og kanter presterer
opposisjonen den frekkhet å hevde at regjeringens forslag ikke skaper et klart
rettsvern for varslerne!

Heldigvis er det slik at regjeringspartiene har flertall. Det betyr at varslerne i
arbeidslivet nå får en god beskyttelse i arbeidsmiljøloven når regjeringens forslag
blir vedtatt!