Pressemelding
Stortingsrepresentant Signe Øye, Ap, nestleder Forsvarskomiteen -
01.11.2006
Vårt NATO-medlemskap står fast!
Norge vil ikke sende spesialstyrker til det sørlige delene av Afghanistan på nåværende tidspunkt. Ut fra en helhetsvurdering er regjeringen og det rødgrønne flertallet kommet til at vi ikke ønsker å utvide vår deltakelse i ISAF (International Security Assistance Force) nå. Beslutningen som ble tatt skapte et voldsomt rabalder i deler av den borgerlige opposisjonen som kom med anklager om at regjeringen hadde lagt seg på en ny kurs. Og enda verre; den hadde gjort et klart brudd med Norges tradisjonelle utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Dersom vi hadde trodd at vedtaket om ikke å sende spesialstyrken til Afghanistan vil svekke Norges stilling i NATO og vår sikkerhetspolitikk, hadde vi selvsagt ikke fattet en slik beslutning. Beslutningen er saklig begrunnet ut fra den nåværende situasjonen i landet. Spania, Italia, Frankrike og Tyskland har kommet til samme standpunkt som oss. Fakta er at mens den borgerlige opposisjonen raser og påstår at Norges troverdighet i NATO angivelig står på spill, er det ikke mange ute i Europa som har lagt merke til at vi ikke vil sende soldater ut nå. Fakta er også at i omtrent nitten måneder har NATO bedt sine medlemsland om ytterligere 2500 kampklare soldater. NATO-anmodningene er heller normal prosedyre enn unormal.
Likevel ser det ut som de borgerlige partiene, anført av Fremskrittspartiet og Høyre, ikke vil godta avgjørelsen. I stedet anklager partiene regjeringen for å ha lagt seg på en ny kurs, og foretatt et klart brudd med Norges tradisjonelle utenriks- og sikkerhetspolitikk. Ikke mindre! Sjøl syns jeg vi ikke har noe grunn til å skamme oss over innsatsen i Afghanistan hvor vi stiller med i alt 550 soldater. Som utenriksministeren har uttalt: - Norge står godt med sin styrke nord i landet, og er en av de største bidragsyterne til NATO gjennom den. Til sammen har vi i dag 790 soldater i utenlandstjeneste - noe som er det høyeste antallet på mange år.
ISAFs innsatsområde
I med likhet med de øvrige NATO-landene som ikke vil stille styrker nå, vil vi vurdere nye forespørsler fra NATO når de måtte komme. Og i likhet med andre nære allierte, har Norge avvist slike anmodninger før, også under andre regjeringer. Bondevik II-regjeringen avslo for eksempel anmodningen å forlenge deployeringen av infanteribataljonen i Kosovo sommeren 2004 hvor nåværende leder av Forsvarskomiteen var utenriksminister.
Som leder av Aps forsvarsfraksjon mener jeg det er viktig at Norge har et bredt perspektiv på sitt engasjement for å bidra til fred og utvikling i Afghanistan. For å lykkes, er det behov for en internasjonal innsats som virker samlende på det afghanske samfunn. De internasjonale tiltakene innen sikkerhet og utvikling, samt byggingen av politiske institusjoner, må utgjøre en helhetlig strategi. Dette innebærer at vi i tillegg til det militære nærværet, må ha en opptrapping av bistand som gir raske og synlige resultater for afghanerne.
Når det er sagt er det også viktig å presisere at vår regjering har fastslått at den står samlet om at Norge skal kunne delta når som helst, med hva som helst og hvor som helst i hele den NATO-ledede ISAF-operasjonen. For å få en mer edruelig debatt gjentar jeg derfor fra pressemeldingen fra Stoltenberg-regjeringen:
”Norge konsentrerer sin militære innsats i Afghanistan i nord, men kan i prinsippet delta med styrker i hele ISAFs ansvarsområde. Det foreligger heller ingen begrensninger i den type bidrag Norge kan stille, herunder spesialstyrker. Norske bidrag vil bli basert på en helhetsvurdering av behov og kapasiteter, og de forpliktelser vi har påtatt oss i forhold til andre pågående internasjonale operasjoner og en mulig framtidig FN-operasjon i Sudan/Darfur.”
Til den borgerlige opposisjonen som er så bekymret for at vi med dette svikter NATO vil jeg understreke: ”Soria Moria- erklæringen slår fast at hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk ligger fast, herunder medlemskapet i NATO”. Og som nestleder i Forsvarskomiteen mener jeg det er viktig for Norges anseelse, og ut fra vårt medlemskap i NATO- alliansen, at vi som et samlet storting bestreber oss på å ikke lage for mye politisk spill rundt NATO-alliansen. Det er ikke Norge tjent med! I stedet bør vi være stolt over det Norge bidrar med til NATO og FN operasjoner rundt omkring i verden, og som i dag er større enn på mange år.
Dersom vi hadde trodd at vedtaket om ikke å sende spesialstyrken til Afghanistan vil svekke Norges stilling i NATO og vår sikkerhetspolitikk, hadde vi selvsagt ikke fattet en slik beslutning. Beslutningen er saklig begrunnet ut fra den nåværende situasjonen i landet. Spania, Italia, Frankrike og Tyskland har kommet til samme standpunkt som oss. Fakta er at mens den borgerlige opposisjonen raser og påstår at Norges troverdighet i NATO angivelig står på spill, er det ikke mange ute i Europa som har lagt merke til at vi ikke vil sende soldater ut nå. Fakta er også at i omtrent nitten måneder har NATO bedt sine medlemsland om ytterligere 2500 kampklare soldater. NATO-anmodningene er heller normal prosedyre enn unormal.
Likevel ser det ut som de borgerlige partiene, anført av Fremskrittspartiet og Høyre, ikke vil godta avgjørelsen. I stedet anklager partiene regjeringen for å ha lagt seg på en ny kurs, og foretatt et klart brudd med Norges tradisjonelle utenriks- og sikkerhetspolitikk. Ikke mindre! Sjøl syns jeg vi ikke har noe grunn til å skamme oss over innsatsen i Afghanistan hvor vi stiller med i alt 550 soldater. Som utenriksministeren har uttalt: - Norge står godt med sin styrke nord i landet, og er en av de største bidragsyterne til NATO gjennom den. Til sammen har vi i dag 790 soldater i utenlandstjeneste - noe som er det høyeste antallet på mange år.
ISAFs innsatsområde
I med likhet med de øvrige NATO-landene som ikke vil stille styrker nå, vil vi vurdere nye forespørsler fra NATO når de måtte komme. Og i likhet med andre nære allierte, har Norge avvist slike anmodninger før, også under andre regjeringer. Bondevik II-regjeringen avslo for eksempel anmodningen å forlenge deployeringen av infanteribataljonen i Kosovo sommeren 2004 hvor nåværende leder av Forsvarskomiteen var utenriksminister.
Som leder av Aps forsvarsfraksjon mener jeg det er viktig at Norge har et bredt perspektiv på sitt engasjement for å bidra til fred og utvikling i Afghanistan. For å lykkes, er det behov for en internasjonal innsats som virker samlende på det afghanske samfunn. De internasjonale tiltakene innen sikkerhet og utvikling, samt byggingen av politiske institusjoner, må utgjøre en helhetlig strategi. Dette innebærer at vi i tillegg til det militære nærværet, må ha en opptrapping av bistand som gir raske og synlige resultater for afghanerne.
Når det er sagt er det også viktig å presisere at vår regjering har fastslått at den står samlet om at Norge skal kunne delta når som helst, med hva som helst og hvor som helst i hele den NATO-ledede ISAF-operasjonen. For å få en mer edruelig debatt gjentar jeg derfor fra pressemeldingen fra Stoltenberg-regjeringen:
”Norge konsentrerer sin militære innsats i Afghanistan i nord, men kan i prinsippet delta med styrker i hele ISAFs ansvarsområde. Det foreligger heller ingen begrensninger i den type bidrag Norge kan stille, herunder spesialstyrker. Norske bidrag vil bli basert på en helhetsvurdering av behov og kapasiteter, og de forpliktelser vi har påtatt oss i forhold til andre pågående internasjonale operasjoner og en mulig framtidig FN-operasjon i Sudan/Darfur.”
Til den borgerlige opposisjonen som er så bekymret for at vi med dette svikter NATO vil jeg understreke: ”Soria Moria- erklæringen slår fast at hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk ligger fast, herunder medlemskapet i NATO”. Og som nestleder i Forsvarskomiteen mener jeg det er viktig for Norges anseelse, og ut fra vårt medlemskap i NATO- alliansen, at vi som et samlet storting bestreber oss på å ikke lage for mye politisk spill rundt NATO-alliansen. Det er ikke Norge tjent med! I stedet bør vi være stolt over det Norge bidrar med til NATO og FN operasjoner rundt omkring i verden, og som i dag er større enn på mange år.
