|
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har i lang tid arbeidet for at regjeringen skal komme med et statsbudsjett som sikrer transportnæringen like konkurransevilkår, og sjåfører en trygg arbeidshverdag langs norske veier. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 uroer derfor næringsorganisasjonen.
– Dagens budsjett viser at regjeringen fremstår som lite interessert i å satse på norske arbeidsplasser langs veiene i vårt langstrakte land. Alt lokalt næringsliv er helt avhengig av transportnæringa, og regjeringa trykker nå inn bremsene på hjulene som får landet til å gå rundt, sier administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir A. Mo, som også minner om at 90 % av alt gods i Norge går på vei.
Marginalt avgiftskutt
Et av tiltakene NLF-direktøren reagerer sterkt på, er de marginale avgiftskuttene på drivstoff, som regjeringen foreslår.
I proposisjonene står det at veibruksavgiften for autodiesel reduseres med 70 øre etter prisjustering, mens CO2-avgiften økes med 48 øre. Netto reduksjon per liter blir dermed 22 øre pr liter for veitransport. Videre reduseres avgiften på anleggsdiesel med 50 øre.
Dette mener Mo er tiltak som ikke monner, og som heller ikke treffer transportnæringen, som har fått en voldsom økning i utgiftene til diesel etter at krigen i Ukraina brøt ut. Han tror norske transportbedrifter kan ende opp med å tape i konkurransen mot utenlandske biler som kjører på billigere diesel, fylt i Polen, før de kjører transport i Norge.
– Disse 50 ørene per liter diesel som Vedum vil kutte, er ikke mye å skryte av. Han velger å utelate transportnæringen. Siden 28. september har dieselprisen steget med 1,32 kroner. Jeg tør ikke tenke på hva prisen blir i desember når alle andre kostnader i tillegg vil øke. Å kalle dette for en løsning, er som å gi alle i Norge én hullete ullsokk for å holde varmen i vinter, sier Geir A. Mo.
Gambler med folks liv
Flere viktige veiprosjekter går også en usikker fremtid i møte. Flere av de høyest prioriterte veiprosjektene fra Statens vegvesen (SVV) får heller ikke grønt lys til å starte i 2023.
I Statsbudsjettet for 2022 ble det satt av midler til forberedende arbeid for sikre at gjentatte prosjekt i Nasjonal transportplan 2022–2033 kunne bli klare for anleggstart. Dette gjaldt:
- E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland
- E16 Hylland–Slæen i Vestland
- Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland
- E134 Røldal–Seljestad i Vestland
- E134 Saggrenda - Elgsjø i Viken
- E134 Oslofjordforbindelsen, fase to i Viken.
Med regjeringens budsjettforslag ligger det ikke an til at noen av disse vil bli startet opp i 2023. Det er heller ikke satt av midler til forberedende arbeid. Videre framdrift i prosjektene vil bli vurdert frem mot statsbudsjettet for 2024, meldes det.
– At E16 på Vestlandet og ny Oslofjord-tunellen utsettes, er helt utrolig. Her gambler regjeringen rett og slett med folks liv og helse. Det er et paradoks at det de samtidig har gått for å bygge skipstunnel på Stadt, mensviktigehovedfartsårer blir nedprioritert, sier Mo.
Sparer seg til fant
Transportøkonomisk Institutt anslår at transport på vei kan øke med opp mot 80 prosent fem mot 2050. Da er det behov for å bygge mer og bedre vei som knytter landet sammen.
– Budsjettforslaget er langt fra ambisjonsrikt nok til å holde tritt med økningen i veitrafikken vi får fremover. Nå sparer regjeringen seg til fant, i stedet for å investere i infrastruktur som holder hundre år fram i tid, sier Mo.
Dette er han redd for at vi vil betale for i det lange løp.
– Hvis vi fortsetter å bygge stykkevis og delt vil vi få dyrere vei og mindre effektiv transport som vil gå ut over alt norsk næringsliv, sier Mo.
Rasfarlige veier
Mange norske veier er svært rasutsatt. Dette medfører en stor fare for de mange som har veien som sitt arbeidssted. NLF er opptatt av at også yrkessjåførene har en trygg arbeidshverdag. I tillegg har det norske veinettet et vedlikeholdsetterslep som kan koste flere hundre milliarder å ta igjen.
Signalene fra regjeringen om stans og utsettelse av gryteklare prosjekter bekymrer derfor NLF. De påpeker også at veinettet er kritisk infrastruktur, som blir utsatt, dersom broer kollapser eller veier forvitrer.
– For oss som er opptatt av trygge veier, og sikker infrastruktur i en tid med krig i Europa er dette et dårlig budsjett. Her forventer vi at partiene på Stortinget tar til fornuft og kjemper viktige samferdselsprosjekter tilbake i budsjettet, sier Mo.
Ønsker mer målrettede støtteordninger
Norges Lastebileier-Forbund etterspør også mer målrettede støtteordninger til bærekraftige løsninger i statsbudsjettet.
Nå foreslår regjeringen en styrking av Enova med en økning på 500 millioner kroner. Dette vil gjøre det mulig for Enova å øke innsatsen mot prosjekt som gir ikke-kvotepliktige utslippsreduksjoner. Støtten kan for eksempel bidra til økte elektrifisering av fartøy, tungtransport og anleggsmaskiner og til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig industri.
NLF mener at det er forutsetning at bedrifter kan investere i nye kjøretøy, og skulle gjerne sett at det ble bevilget mye mer Enova-støtte, og at den var langt mer målrettet enn det som foreligger i forslaget.
–Transportbedrifter har ikke råd til å investere i bærekraftig teknologi med dagens kostnadsnivå. Vi er i førersetet på det grønne skiftet og har med dagens moderne kjøretøyflåte hatt store utslippskutt de siste årene. Slike støtteordninger må monne, være målrettet, slik at bransjen kan ta de investeringene i grønn teknologi som trengs, uten å stå i fare for å gå konkurs, understreker Mo.
Kun 1,5 millioner til GLP
Grønt landtransportprogram (GLP) ble etablert i januar 2021, etter å ha mottatt oppstartbevilgning fra Klima- og miljødepartementet i november 2020. GLP er et av de viktigste verktøyene til transportsektoren for å samarbeide om å nå det grønne skiftet og kutte utslippene. NLF har formidlet til regjeringen at det trengs fem millioner kroner for å videreføre arbeidet.
– Det er derfor skuffende at det bare ble gitt 1,5 millioner kroner, noe som er ned 500.000 kroner fra i fjor, sier Mo.
Står ikke i stil med løftene
Alt i alt er Norges Lastebileier-Forbund lite fornøyd med statsbudsjettet.
– Forslaget til statsbudsjett står ikke i stil til regjeringens løfter om at de skal satse på norsk næringsliv og grønne løsninger. Betydelige skatteøkninger frykter vi vil medføre økte priser – som norske forbrukere ikke har råd til, færre sjåfører bak rattet, tøffere tider for bedrifter i hele landet og en infrastruktur som på sikt står i fare for å knekke sammen på viktige punkter. Dette er, selv i en krisetid som nå, rett og slett ikke godt nok, avslutter administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo
|
