|
Dette tiåret skal Norge mer enn halvere sine klimagassutslipp. Industrien er en viktig drivkraft for å ta Norge inn i lavutslippssamfunnet.
– Vi skal gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i nyere tid. Regjeringen vil få fart på norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet. Veikartet peker ut kursen for tidenes grønne industriløft. Sammen skal vi skape flere lønnsomme jobber, få opp investeringene på fastlandet, øke eksporten og bidra til utslippskutt, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Vi legger nå fram 100 tiltak for å styrke grønn industri i hele landet. Målet er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtida. Dette er å skape og dele i praksis, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Satser på syv industrier
I veikartet peker regjeringen på syv innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Regjeringen vil legge til rette for en raskere utvikling av prosjekter innenfor disse områdene, blant annet gjennom sterkere kapitalvirkemidler.
– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet for slik statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025. Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier Vestre.
Gode rammebetingelser for framtidens grønne industri
Rammebetingelsene for næringsvirksomhet er avgjørende for å lykkes med det grønne industriløftet. Hvor effektivt norsk industri vil klare å omstille seg til en utslippsfri framtid, avhenger i stor grad av tilgang til fornybar kraft, næringsarealer, infrastruktur, råvarer, kapital, teknologi og kompetanse.
– Vi trenger mange flere hoder og hender til det grønne industriløftet. Derfor skal vi inkludere flere i arbeidslivet, bygge ut raskere og relevante utdanningsløp der folk bor, og gjennomføre en bred kompetansereform i næringslivet som skal sikre industrien fagfolk, sier Støre.
Nye industrietableringer må ha tilgang til egnede næringsarealer og effektiv infrastruktur.
– I veikartet foreslår vi mange tiltak som skal sikre gode rammebetingelser. Vi vil for eksempel lage en strategi for klargjøring av grønne industriområder med internasjonale konkurransefortrinn. Hensikten er å ha arealer tilgjengelige som raskt kan bygges ut og kobles til kraftnett og annen nødvendig infrastruktur. Et premiss for nye grønne industrietableringer er at det tas hensyn til naturmangfold og matjord, sier Vestre.
Tilgang til ren og rimelig kraft vil være av stor betydning for investeringsbeslutninger i industrien fremover.
– Det blir ikke noe grønt industrieventyr uten fornybar energi. Derfor vil vi øke kraftproduksjonen, redusere konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet. Det må skje raskt, sier Vestre.
Samarbeid for et grønt industriløft
– Vi vil gå i dialog med næringslivet og hovedorganisasjonene om klimapartnerskap, for å finne ut hvordan vi kan rigge oss for å realisere potensialet for raske utslippskutt. Klimapartnerskap skal bidra til felles forståelse for hva som må til for å nå klimamålene og forankre nødvendige utslippskutt i næringen, sier Vestre.
Næringsministeren har ledet koordineringsarbeidet på tvers av ni departementer.
– Kartet må stemme med terrenget, derfor har det vært viktig for oss å ha løpende dialog med næringslivets organisasjoner, partene i arbeidslivet, bedrifter, klima- og miljøorganisasjoner og andre kompetansemiljøer. Vi må fortsette det tette samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter og vi må ha gode partnerskap med andre land og EU for å sikre markedsadgang for våre norske, grønne bedrifter. Et strategisk industripartnerskap med EU vil for eksempel være med på å sikre tilgangen til råvarer for Norge og EU, sier Vestre.
|
Faktaboks: Regjeringens visjoner for de syv grønne innsatsområdene:
- Norge skal bli en ledende nasjon innenfor havvind, med en industri som utvikler og bygger vindkraftløsninger i toppklasse. Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel.
- Norge skal utvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier. Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.
- Norge skal utvikle en verdikjede for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen produsert med ingen eller lave utslipp, og bidra til å utvikle hydrogenmarkedet i Europa.
- Norge skal kommersialisere verdensledende industrielle løsninger for fangst, lagring og bruk av CO₂ som skaper lønnsomme jobber i Norge og som kutter de globale klimautslippene på en kostnadseffektiv måte.
- Norge skal ha verdens reneste og mest moderne og energieffektive prosessindustri, basert på høyteknologiske løsninger, med stor verdiskaping og netto null klimagassutslipp.
- Norge skal forbli en maritim stormakt internasjonalt, som viser vei inn i det grønne skiftet gjennom å utvikle, bygge og ta i bruk nullutslippsløsninger og autonome fartøy.
- Norge skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk og bruke bioressursene fra hav og land til klimavennlige og lønnsomme produkter. Bioråstoff skal bidra til å utvikle industriarbeidsplasser og lange verdikjeder i Norge.
|
|
Faktaboks: 10 av tiltakene i veikartet:
- Regjeringen vil øke saksbehandlingskapasiteten for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft.
- Regjeringen vil legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn i hele landet.
- Regjeringen vil stille opp med målrettet risikoavlastning til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsningsområdene i grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital. Regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter. Økt statlig risikoavlastning forutsetter at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje. Virkemiddelapparatet anslår at behovet for slik statlig risikoavlastning til grønt industriløft kan være i størrelsesorden 60 milliarder kroner frem mot 2025.
- Regjeringen vil gjennomgå hele virkemiddelapparatet for å spisse innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet og bygge opp under grønt industriløft.
- Regjeringen vil gjennomføre en bred kompetansereform for arbeidslivet med basis i trepartssamarbeidet. Regjeringen er opptatt av hvordan en bred kompetansereform kan gjennomføres med særskilt vekt på industriens fremtidige utfordringer.
- Regjeringen vil opprette et grønt industriråd ledet av næringsministeren, der partene i arbeidslivet, industriaktører, miljøbevegelsen og forsknings- og utviklingsmiljøer kan drøfte utfordringer og utvikle en felles forståelse av ulike aktørers rolle og ansvar når det gjelder grønn industriutvikling.
- Regjeringen vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen frem mot ferdigstilling av de første vindkraftprosjektene i norske havområder. Målet er å legge til rette for at de første prosjektene kan settes i drift før 2030.
- Regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Regjeringen vil kartlegge markedsmulighetene for hydrogen i Europa og utrede potensialet for eksport av hydrogen fra Norge gjennom ulike produksjons- og distribusjonsløsninger. Dette gjøres blant annet gjennom en ekstern utredning som også vurderer hvordan staten best kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.
- Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO2-håndtering, hydrogen og elektrifisering som viktige bidrag til å kutte utslipp fra norsk industri og nå temperaturmålet i Parisavtalen.
- Regjeringen vil legge til rette for industriell videreforedling av skog ved å utvikle ressursgrunnlaget og forbedre infrastrukturen i skogbruket.
|
|
