Pressemelding

Som fylkesråd for Næring, plan og miljø i Troms og Finnmark Fylkeskommune er jeg urolig for hvordan varslede endringer i regelverket for verdifastsettelsen av oppdrettskonsesjoner, og dermed formueskattegrunnlaget, vil påvirke utviklingen i lokalt eide havbruksselskaper.

I statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget endringer i skattleggingen av eldre havbrukstillatelser, uten tilstrekkelig utredning, men med store konsekvenser for lokale, familieeide oppdrettsselskaper. Det er nå knyttet store forventinger til at politikerne tar grep i revidert nasjonalbudsjett 2022, for å unngå de store konsekvensene næringen har varslet. Endringene i verdifastsettelse og dermed grunnlaget for formueskatten vil medføre en sterk svekkelse av selskapenes evne til fremtidige investeringer i bærekraftig omstilling og utvikling.  Regelverket vil ikke gi likebehandling fordi det spesielt rammer havbruksselskap med lokalt eierskap. Selskapene tvinges til betydelig omstrukturering i form av utsalg eller børsnotering. Lokale havbruksselskapers positive utvikling av lokalsamfunn kan forsvinne.

Det ble gjennomført et møte mellom skattedirektoratet og sjømat Norge 23.5.2022 der det ble tatt opp et prinsipielt spørsmål om at «det må kunne legges til grunn at dagens verdsettelsespraksis er langvarig og godt innarbeidet, samt at den er generelt benyttet av havbruksselskapene. Videre må det kunne legges til grunn at den i praksis har vært akseptert av Skatteetaten. Dette underbygges bl.a. av at det ikke ser ut til å ha vært noen nevneverdige endringssaker eller konflikter knyttet til verdsettelsen av akvakulturtillatelser. På bakgrunn av dette kan det etter vårt syn stilles spørsmål ved om det foreligger en verdsettelsespraksis som har fått «lovs rang». I så fall kan det argumenteres for at det vil være nødvendig med en lovendring for å innføre ny verdsettelsespraksis. Dette spørsmålet blir særlig viktig da verdsettelse med utgangspunkt i auksjonsprisen vil medføre en vesentlig høyere verdsettelse enn det som følger av dagen etablerte praksis.»

I Hurdalsplattformen påpekes nettopp viktigheten av havbruksnæringen innen både matproduksjon verdiskaping, og det skrives: «Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.»  Det gjøres også et poeng av at det skal stimuleres til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.

Hanne Lundberg i Gratanglaks AS hadde et innlegg tidligere i denne uka i Nordnorsk debatt der hun skriver at de lokaleide selskapene betaler skatt og gir gode bidrag til kommune og statskassen, men at den nye verdifastsettelsen er en målrettet skatteskjerpelse for små lokale selskap. For de børsnoterte selskapene vil ikke dette vedtaket ha noen innvirkning. Det er dermed de lokalt- og familieeide bedrifter som får et handicap i konkurransen med de store. Blir dette stående, vil flere selge. Noen vil velge å fusjonere for deretter å gå på børs. Resultatet vil bli en annen havbruksnæringen enn den vi har i dag. En havbruksnæring uten de lokale og familieeide selskapene.

Denne problematikken tar jeg som fylkesråd i Troms og Finnmark på høyeste alvor, og et enstemmig Fylkesting i Troms og Finnmark ba i juni om at man i praksisen for fastsettelsen av verdiene på konsesjonene tar vare på at den lokale verdiskapningen som skjer i lokalsamfunnene, forblir i lokalsamfunnet.